Kunnskap om historiske flommer er nødvendig for å iverksette tiltak for flomsikring og skadebegrensning. Slik kunnskap kan tilegnes ved å analysere sedimentkjerner i flomutsatte innsjøer, som Vangsvatnet på Voss.
Fra Vangsvatnet ble det tatt opp en sedimentkjerne på 43 meters dyp ved bruk av en stempelkjernetaker, kalt Nesje corer eller Piston corer. En slik stempelkjernetaker består av en lang sylinder, en sedimentfanger, et stempelhode og et lodd som opereres manuelt fra en flåte. Sylinderen ble senket til bunnen av Vangsvatnet, og loddet ble brukt til å presse sylinderen ned i sedimentene. En sedimentfanger på bunnen av sylinderen hindret at sedimenter falt ut. Sylinderen ble deretter sveivet opp på flåten og fraktet til land. På geovitenskapelig insitutt på UIB ble kjerneprøven analysert. Sedimentprøven ble hentet opp i forbindelse med forskningsprosjektet HordaFlom, et prosjekt som har som formål å styrke kunnskapgsgrunnlaget om flom slik at kommunal forvaltning kan fatte informerte beslutninger om flomsikring og klimatilpasning.
Sedimentkjernen viste en tydelig lagdeling av bunnsedimentene i Vangsvatnet. Det nederste laget var en tett sammensetning av marin leire, som vi antar stammer fra slutten av siste istid, når landmassene var presset ned og isen trakk seg tilbake. Da stod havet høyere i forhold til dagens havnivå, og Vangsvatnet var en del av fjordsystemet. Over den marine leiren inneholdt sedimentkjernen en lengre seksjon med gråfarget gytje, et typisk firnkornet sediment med høyt organisk innhold som avsettes i innsjøer. Lamineringer av ulik karakter preget strukturen av seksjonen, og gjenspeiler de ulike avsetningsforholdene som har dominert ved Vangsvatnet. Det var i tilllegg frekvente innslag av terrestrisk materiale av varierende størrelser i denne seksjonen. Innslag av terrestrisk materiale og usorterte kornstørrelser er en typisk indikator på flomhendelse. Dette er fordi en en elv som går over sine bredder gjerne vil føre med seg løsmaterialer.
For å kunne anslå alderen på de ulike flomlagene kan man radiokarbondatere de terrestriske materialene funnet i prøven: dette vil gi økt kunnskap om flomfrekvens og omfang.
