Kvilekvål

The story of Knute Nelson is like the story of Jack the Dullard. From narrow and poor conditions in his home country he worked his way up to become governor and senator in the US.

Knut was born in 1842 in the house at Kvilekvål in Evanger. His mother, Ingebjørg, was unmarried and had to provide for the boy on her own. When he was seven years old, she borrowed money and took the son with her to America. Despite difficulties and adversity Knute Nelson, as he now called himself, acquired an education as lawyer, and practiced as an advocate beside his farming activities. He was elected governor of Minnesota in 1892, and senator in 1895, as the first Scandinavian. He was later re-elected time after time and sat in the Senate in Washington for 28 years. He was greatly involved in the law-making processes, and for many years he was the chairman of the law committee in Congress.

Outside the congress building in St. Paul, Minnesota a large monument has been erected to Knute Nelson, and similarly a memorial to him has been erected at Evanger. Knute Nelson never lost his interest in his native country and visited the community twice. The house in which he was born is still in good condition.

Kvilekvål med stova der Knute Nelson vart fødd (Svein Nord).

Ein annan utvandrar frå Voss, den legendariske fotballtrenaren Knute Rockne (1888-1932)

Den første store utvandringsbølgja frå Noreg til Nord-Amerika tok til midt i 1830-åra. Utferdsmålet for storparten var Chicago og landområda kring byen; den første tida Wisconsin. Det var opninga av Eriekanalen som gjorde det mogleg å ta i bruk og kolonisera landet ved dei store sjøane. Dei veldige viddene med god jord var det som drog. Det var då òg bygdefolk med røynsle i jordbruk som mest emigrerte i tida frå 1830-åra og utetter.

I denne fasen var mykje vossefolk med. Alt i 1836 fór den første familien, eit ektepar med tre små born. 1843 var det første året då meir enn hundre menneske utvandra frå bygda, og i 1850 var det meir enn 400 menneske som forlet Voss og fór til Amerika.

Kven var det som reiste? I alle åra frå 1836 til den nordamerikanske borgarkrigen var det store fleirtalet av utvandrarar frå Voss unge bondefamiliar. Det var ektepar mellom 25 og 45 år med born, og dei var eigarar av eit gardsbruk. Dei skaffa til vegar pengar for reisa og alt som trongst ved å selja garden. Berre i året 1850 var meir enn 50 gardsbruk på handel i vossebygdene. Også i denne tidlege tida var det unge, ugifte menn utan gard som reiste, men dei var enno få. Etter 1850-åra vart dette annleis.

I tida frå 1836 til 1914 drog mellom 5000 og 6000 menneske frå Voss til Amerika. På dei 35 åra frå 1801 til 1836 hadde folketalet i bygda stige frå 7036 til 9450 menneske. Trass i krig og naudsår i førstninga førte denne tidbolken til den største folkeauken ein til då hadde sett. Etter alt å dømma ville denne auken ha halde fram den neste mannsalderen, men slik gjekk det ikkje: I 1875-40 år etter – stod folketalet på det same som i 1836; kring 9500 menneske. Folkeoverskotet hadde då fare over Atlanterhavet.

Kvilekvål

See also

Places in muncipality