Frå Lussand mot Håfjell. I den lune lia under Håfjell og to kilometer utover fjorden ligg Uranes naturreservat med den rike edellauvskogen (til venstre på biletet). (Svein Nord)

From Lussand toward Håfjell.

From Lussand toward Håfjell. Uranes nature reserve, with its lush deciduous forest (to the left in the picture) lies in the shelter of Håfjell two kilometres further along the fjord. (Svein Nord)

Uranes

UNIQUE DECIDUOUS FOREST At URANES

One of the most magnificent deciduous forests in Hordaland grows along the border with Kvam. The rich growth comes from the phyllite and mica schist bedrock, together with a good climate. Along the fjord the summer is warm but not too dry, and in winter it is not too cold for plants that do not tolerate the frost.

There is a large number of tree species at Uranes, and the diversity is exceptionally high. Lime manages especially well - we find the biggest in the country here. The lime tree grows both on stony scree and where there is good deep soil. The vegetation on the forest floor is also quite diverse, with several rare species. Orchids are abundant, such as the twayblade orchid, early purple orchid and bird's nest orchid.

On the upper part of the slope there is much elm, and also several high-growing perennials. These are herbs, grasses and ferns that can grow to be quite tall; typical examples include stinging nettles, large white buttercup and ostrich fern. The high perennials grow in deep soil, especially beside the foot of the mountain, where there is often plenty of water. High up on the slopes there can be a lot of moisture in the soil, even after periods of little precipitation in spring. The snow melt in the mountains ensures a steady dribble of water down over the bedrock. Corydalis and muskroot are among the first plants to bloom in April, but they are not especially common.

At Uranes there are steel cables, old pollarded trees and hayfields extending high up on the hillsides. In old times this area was an important pasture resource.

From April to June the bird life is intense. The winter wren, Norway's smallest bird, is among those who sing loudest. Screes and rockfalls on the slopes have increased access to dead and naturally hollow trees. Therefore, the nuthatch and other tits are especially common here. The Chiffchaff sings incessantly from the highest deciduous trees. In other countries this bird lives mostly in conifer forests (hence the name "Gran-songeren" in Norwegian, which means, "spruce-singer"), but in western Norway it is difficult to find a bird that is as bonded to the deciduous forest as the Chiffchaff.

I skogen ved Uranes veks nokre unnselege, bleike planter som ikkje liknar på andre vokstrar. Desse plantene manglar stoffet som kjenneteiknar mest alt som veks opp av jorda: klorofyll.

 

Fargestoffet klorofyll set grønfarge på dei aller fleste plantene. Organiske sambindingar blir skapte av klorofyll, vatn, karbondioksid og sollys. Denne prosessen blir kalla fotosyntese og er grunnlaget for det aller meste av plantelivet. Det finst likevel planter som ikkje har klorofyll. Dei må greia seg utan både grønfarge og fotosyntese, og er avhengige av å snylta på andre planter eller leva i symbiose med ein sopp-partnar. Ved Uranes veks fleire klorofyllause planter. I edellauvskogen ved Uranes er orkidéen fuglereir ei karakteristisk, men langt frå vanleg plante. Ho har fått namnet fordi rota ser ut som reiret til ei skjor. Heile planta er brunleg og liknar mest på noko visna som står att etter å ha mista grønfargen. Men fuglereir treng ikkje nokon grønfarge, ettersom ho lever i partnarskap med ein sopp som tilfører all den næringa planta treng. Alle orkidéar må ha hjelp til frøspiringa frå ein sopp, men ulikt dei andre artane er fuglereir avhengig av soppen heile livet gjennom.

 

Vaniljerot er òg avhengig av ein sopppartnar, og som fuglereir kan arten leva underjordisk i fleire år utan å vera synleg på skogbotnen. Det er helst i furuskog vi finn denne merkelege og sjeldne planta, men stundom veks ho òg i lindeskog, som ved Uranes. Fordi heile planta er lysegul, er det lett å få auge på vaniljerota, berre ho ikkje er dekt av visna lauv.

 

I byrjinga av april, medan skogbotnen framleis er brun av gammalt lauv, kan du treffa på skjelrot. Det er ei lita og lubben plante, med bleik, rosa farge. Skjelrot tek opp næring ved hjelp av snylterøter som syg seg fast på andre planter. Hasselrøter er det mest føretrekte snyltevertskapet. Når skjelrota er avblømd og fruktene er mogne, forsvinn planta under jorda. Det skjer alt tidleg på sommaren. Skjelrot er mest vanleg i Sunnhordland, og er ikkje kjend frå Uranesområdet. Men sidan det er mykje hassel i skogen her, vil skjelrota kanskje dukka opp ein dag?

På djup, næringsrik og fuktig jord høgt oppe i edellauvskogen veks kvitsoleia. (Bjørn Moe)

Frå Uranesskogen. (Svein Nord)

See also

Places in muncipality