Voss er et av stedene som har blitt hardest rammet av flom de siste årene, og flommen i 2014 gjorde særlig inntrykk. Generelt mye høstnedbør på Vestlandet fører til vannmettet jordsmonn. I kombinasjon med flere bratte vassdrag og ekstreme nedbørsmengder over korte perioder gjør det Voss til et utsatt sted for flom. Gjennom studier av innsjøsedimenter fra Vangsvatnet kan man øke kunnskapen om fortidens flommer i Voss. Et av verktøyene som kan benyttes når man skal studere innsjøsedimenter er en sedimentkjerneprøvetaker.
I dag måles og registreres vannføringen i både elver og bekker i Norge. De fleste målestasjoner har likevel færre enn 50 år med observasjoner. Dette gjør at paleoklimatiske studier av flomaktivitet er nødvendig for å forstå hvordan flom har variert i fortiden.
Kjernene som er hentet opp i Vangsvatnet er hentet opp i tilknytning til forskningsprosjektet HordaFlom. Dette prosjektet har som formål å "sikre at kommunal forvaltning får styrket sitt kunnskapsgrunnlag for å fatte beslutninger om flom, flomsikring og klimatilpasning".
I den østlige delen av Vangsvatnet, ikke langt unna utløpet til elven Vosso, er en sedimentkjerne hentet opp med en Uwitec Gravity Corer. Ved flom og økt vannføring i elven Vosso øker erosjons og transportevnen til elven, noe som vil føre til økt sedimenttilførselen til innsjøen. En utfording man da også møter på er å finne en lokalitet hvor man kan hente ut en uforstyrret kjerne som inneholder flominformasjon uten å selv være påvirket av ersojon fra flommen. Når en slik lokalitet er funnet, vil neste steg være å gjenkjenne flomavsetninger i kjernen.
Man kan gjenkjenne flomlag i en sedimentprøve ved at de har et høyere innhold av minerogene sedimenter enn lagene som er avsatt under perioder som er mer hydrologisk stabile. De minerogene materialene skyldes den økte kapasiteten og kompetansen i elven, som gjør at elven fører med seg både flere og større partikler. Disse minerogene sedimente gir grå lag i kjernen. Ved normalsituasjon avsettes hovedsakelig organisk materiale, som gir en brun farge. Dermed kan man visuelt skille flomlagene i kjernen.
