Helgaberget

Helgaberget – the holy hill – is a little rocky crag which thrusts itself a few metres above the terraced surface of Støle. The surface of the rock is strewn with figures inscribed in the rock and it was, as far as one can judge, a cult centre in the Bronze Ages. The name could indicate that the tradition of holiness can have lasted for almost 3,000 years.

The rock inscriptions at Helgaberget belong to the farmers’ culture and are of the type that we call agricultural inscriptions. It is ring figures and rock depressions which dominate on the rock surfaces at Helgaberget. There are no figures of ships here, which are otherwise so common amongst agricultural inscriptions in Hordaland, and in Etne. Nor do we find drawings of footprints, human beings or animals. We have no clear knowledge of what the reason is for these differences in the choice of subjects.

At Helgaberget it is the rock depressions which dominate: round, small saucer or cauldron shaped hollows, from 3-4 to 10 centimetres in diameter. At least 270 have been identified to date. In addition there are some which are thought to belong to the ring figure symbols.

Here there are 23 ring figures of different types. Some of them have spokes as in a wheel, others are carved out as several concentric circles within each other, with a rock depression in the middle. Here there are also about 20 oval or U-shaped figures.

Helgaberget is situated in the middle of an unusually rich - in terms of western Norway - area of finds from the Bronze Age. Here there have been several burial mounds, and some few hundred metres north east of the inscriptions, a costly bronze necklace was found.

Helleristningar på Bruteigsteinen i Etne

Bygda Etne er rik på fornminne. Her finst gravhaugar, bygde borger og bergbilete. Treet er eit uvanleg motiv på helleristningar i Noreg, men vi finn det på Bruteigsteinen – eit særs rikt og variert figurfelt. Ristningane vert daterte til bronsealderen. (Egil Korsnes)

Kart over figur- og skålgropsfelt i Etne.

Inga bygd i Hordaland har så mange helleristningsfelt som Etne.

Somme av felta har berre skålgroper, andre kan også ha motiv av ulikt slag. Skip, ringfigurar og fotsole-liknande figurar er dei vanlegaste. På biletfelta i Etne finst elles menneskefigurar, dyr, tre, øksar og ymse andre motiv representerte.

Vi kallar dei jordbruksristningar, av di funntilhøva tyder på at slike motivgrupper høyrde heime i ein kulturkrins prega av jordbruksnæring. Ein meiner desse ristningane er synlege minne om kultiske og rituelle handlingar som i stort mon har krinsa kring grøderikdom og liv. Dei kan daterast til bronsealderen (1800-500 f.Kr.).

Skålgropene er det vanlegaste motivet: runde, skål- eller gryteforma groper, med tverrmål frå 2-3 og opptil vel 10 cm.

Skipsfigurane er oftast sterkt stiliserte, men det kan likevel tenkjast at dei gjev eit visst inntrykk av korleis bronsealderskipa såg ut.

Ringfigurane kan ha ulik utforming, frå enkel sirkel til fleire sirklar inni kvarandre. Somme har «eiker» som i eit hjul eller som i ein kross og vert gjerne kalla «hjulkross» eller «solkross». «Fotsolane» er ofte hogne som eit par og er teikna med enkel konturline.

På dei glatte bergflatene ovanfor vegen på Fjøsnaneset er det fleire figurfelt. Her finst både båtar, ringfigurar og fotsolar, men få skålgroper.

På Dynjahaugen på Fitja og på Duesteinen på Vinja er det ringfigurar, den siste har også mange groper. Bruteigsteinen på Flote har det mest varierte biletfeltet i Etne med ringfigurar av fleire slag: skip, menneske, dyr, tre, øksar, lurar, fotsolar, spiralar, ovalfigurar og skålgroper. Flest figurar, om ein reknar gropene med, har Helgaberget på Støle.

Helgaberget

See also

Places in muncipality