Lyngbrenning (Svein Nord)

Burning heath

Burning off of the heather on Lygra (Svein Nord).

Lygra

LYGRA – A GRAND FARM IN VIKING TIMES

The heath landscape on outer Lygra, Utluro and Lurekalven will in future become part of a landscape protection area, to be maintained through traditional activities with year-round outdoor sheep, grazing and burning. The West Norwegian heath country belongs to a large North Atlantic coastal landscape stretching from the Bay of Biscay to the Lofoten islands.

The farm Lygra lies on an island in Lurefjorden – a beautiful and well maintained coastal landscape with views of the fjord on both sides. The farm units and the fields are well built and well maintained stone buildings that form a silhouette on the horizon. The simple dry dikes lie like works of art in the landscape, a witness to craftsmanship and a sure eye. On Lygra there are good farms and skilled farmers, a farming community with rich traces of agriculture through the millennia.

Places of settlements along the coast inform us about the Stone Age hunter’s area, later on came the farmer. Innumerable traces of human activity let us know about the agricultural society: burial mounds, charcoal kilns, strips of unploughed land between the fields, and archaeological finds – this farm has most archaeological finds in the whole of Nordhordland. The finds show that Lygra has been a key farm with wide contacts with the world around as far back as around the year 400. The farm is situated on fertile loose sediment, which has been instrumental in letting the area develop into one of the best agricultural farms in Nordhordland. Lygra belonged to the landed estate of the royal farm at Seim, and saga tradition tells us that court was held at Lygra. In recent centuries the place has been used as military training ground.

Det opphavlege lyngheilandskapet i Nordhordland dekte eit om lag 25 kilometer breitt belte frå Øygarden og Fedje i vest til furuskogen i Lindås i aust. I heile dette beltet er vintrane så milde og snøfattige at sauene kunne gå ute på beite i lyngheiane året rundt. Tida som vart spart ved å sleppa fôrsanking og hushald for dyra, kunne nyttast til fiske.

 

Innanfor lyngheiområdet var det likevel alltid skilnad mellom havstrilane og fjordstrilane. Mot havet i vest var fisket viktigaste inntektskjelda. Mot fjordane i aust hadde jordbruket meir å seia for økonomien. Lyngheiane nordvest i Lindås er ein del av det indre området i driftsmessig og økonomisk forstand. Like fram til 1960-åra var det så sterk utnytting av desse lyngheiane at berre små område var skogkledde, naturleg eller ved tilplanting.

 

Sidan midten av førre hundreåret har det skjedd ei omfattande omlegging av jordbruket på Vestlandet. I denne prosessen har lyngheiane gått mest heilt ut av jordbruksproduksjonen. Minska beitepress har ført til sterke oppslag av einer, bjørk, rogn og furu. I tillegg er store område tilplanta med gran. Alt talar for at innan nokre få tiår vil mest heile det gamle lyngheilandskapet i Lindås vera tilvakse med skog.

 

Kanskje vil det berre bli att to øyar som viser korleis det meste av kulturlandskapet langs kysten har vore forma gjennom 4000 år. Gjennom ein tiårsperiode er lyngheilandskapet på Lygra og Lurekalven vorte omfattande restaurert og gjort tilgjengeleg for publikum. Kratt og buskar er fjerna, og lyngheiane i utmarksområdet er gjenskapte og blir drivne slik tradisjonane har vore gjennom mange hundre år. Heiane blir beita året gjennom av den gamle norske utegangarsauen, populært kalla villsau, og lyngen blir svidd tidleg om våren. Om sommaren går òg kyr og hestar på lyngbeite. Om lag 30 gamle bygningar er sette i stand. Mange av dei er på ny i full jordbruksproduksjon.

 

Bakgrunnen for dette omfattande vernearbeidet er eit stort tverrfagleg forskingsprosjekt om lyngheilandskapet i Nordhordland i 1970-åra. Som eit resultat av mellom anna denne forskinga vart Lyngheisenteret på Lygra opna i mai 2000.

 

Lyngheisenteret omfattar eit område på om lag 2 km². Dei fem grunneigarane på Ytre Lygra har gått saman med Universitetet i Bergen, Hordaland fylkeskommune og Lindås kommune om å presentera kystjordbruket i fortid og notid. Det er laga om lag 4 kilometer gangstigar med mange demonstrasjonspunkt for å visa korleis ressursane har vore utnytta. Av dei fem gardsbruka som er med i prosjektet, blir tre drivne med moderne mjølkeproduksjon, eitt bruk blir drive etter kulturhistoriske prinsipp, med utgangspunkt i 1940-åra og med eldre husdyrrasar, og eitt bruk er under omlegging til moderne økologisk drift. Lyngheisenteret har òg ein informasjonsbygning med utstilling, film, undervisningsrom og kafé.

Dyrkingsjorda på Lygra er den djupaste forvitringsjorda (jord som har smuldra opp frå berget under) i Hordaland. I vår tid samarbeider grunneigarane på Ytre Lygra og Lyngheisenteret om gardsdrift og landskapsskjøtsel. T.h.: Hannah Wood i grønsakåkeren.Lyngheisenteret i bakgrunnen. (Svein Nord)

Bøgarden på Ytre Lygra (Svein Nord).

See also

Places in muncipality