Vår i svartorskogen i Hystadmarkjo.

Spring in the black alder forest of Hystadsmarkjo.

Spring in the black alder forest of Hystadsmarkjo. Wood anemone and pilewort give colour to the forest floor (Svein Nord).

Hystad - the black alder forest

BLACK ALDER FOREST

One of the biggest black alder forests in the country is in Hystadmarkjo. Along the well prepared trail through the forest you can experience an exceptional nature with an unusual abundance of exuberant plant species. But what has laid the foundation for this richness?

One of the explanations can be found by digging in the ground. The thick clay layer that comprises the forest floor gives much nutrient to the plants. Black alder likes it best humid, and thrives therefore especially well in this clay, whose compactness prevents the water from disappearing down into the soil. The clay creates a continuous layer both out into the sea and in towards land. It was originally laid down in deep water, but later the land got uplifted, such that some of what once was seafloor is now dry land.

In some places the sea has inundated the black alder, which therefore stands like mangrove on a tropical beach with its roots on stilts. In the spring, there is a white carpet of wood anemone between the alder trees. Where the light from the sea gets reflected into the forest, the blossoms are tempted into flower. Also the green inlets along the shore are home to a unique vegetation. In the tidal zone between the fjord and sea the sediment is clay, and a rare species of marine eelgrass thrives. In the strand zone there are also small sandy meadows where brackish-mud rush, sea aster and hedge bindweed grow.

Black alder has a very important ecological function. It lives in symbiosis with a ray fungus (actually a bacteria) that grows in mounds on its roots. Ray fungus can take up nitrogen from the air and transform it into chemical bonds that the tree is able to use. Unlike the majority of other deciduous trees, black alder sheds its leaves while they are green. Much of the nitrogen that has collected in the leaves is released to the clayey soil when it is broken down in the autumn. In this way the black alder helps other plants meet their nutrient requirements. 

The forest gives the impression of being old, with all the woodbind that winds its way up the trunks of the black alder. In fact, it is relatively young, less than 70 years old. The trees have grown quickly in this area that once was grazing land or sea meadow. There are still small remains of old, open grazing land, but the black alder is quickly invading. In the dense forest, in contrast, the tree's ability to reproduce is strongly reduced, and here there are scarcely any young trees at all. Instead, another deciduous tree is on the increase, the sycamore maple. A number of trees have come into the age of maturity, and many youngsters are now on their way up. If nature gets its way the imported sycamore maple will become a dominant tree species in Hystadmarkjo in the future

Langs søraustsida av Stord er det fleire vikar med fine tidvassflater, frå nord for Rommetveit og sørover mot Leirvik. Ved fjøre sjø har desse vikane sand og grusstrender strødde med store steinblokker langt utover i sjøen. Grev vi litt i sanden, finn vi leire under. I sjølve Leirvik er det no så utbygd at berre gamle bilete gjer at ein kan forstå namnet. Mjelkjevikjo i Hystadmarkjo har òg fått namnet sitt frå leira. Der blir ho vaska ut og gir farge til sjøen når bølgjene bryt mot land.

 

Kjelda til leira låg 6 kilometer lenger inne i fjorden for vel 11500 år sidan. Ein isbre med ein 20–30 meter høg front, om lag slik ein kan sjå i fjordane på Grønland i dag, enda mellom Huglo og Halsnøy. Isfjell som rulla rundt eller grunnstøytte og vart liggjande og smelta etter at dei hadde kalva frå breen, tippa frå seg steinblokker. Klosterfjorden var grågrøn av små leirpartiklar. Partiklane slo seg saman i det brakke fjordvatnet og fall ned mot botnen. Opptil 200 meter tjukke lag vart avsette der fjorden er djupast, men også nærare land la det seg leire på botnen. Etter at landet steig, kan vi finna denne leira i leirvikane på søraustsida av Stord. På tørt land er leira å finna oppimot 30–40 meters høgd.

Våren og forsommaren er den beste tida for å høyra fuglesongen i svartorskogen i Hystadmarkjo. Mest fuglesong er det tidleg om morgonen eller like før det blir skymt om kvelden. Då er lufta klarast og songen ber lengst. Derfor syng fuglane mest då.Songarane er ikkje alltid så lette å sjå, så det er ein føremonn om du kjenner songen til dei vanlegaste. Morgonfuglen framfor alle er raudstrupen. Andre vanlege artar er svarttrast, måltrast, bokfink og fleire meiseslag. På seinkvelden om våren er òg rugdetrekket over skogenei oppleving.

 

Den svært fuktige skogbotnen gir gode oppvekstvilkår for ulike insekt, mest knott og fjørmygg, som kjem i tette svermar. Vasspissmusa, som er uvanleg hos oss, er funnen her. Røyskatten er ofte å sjå. Faktisk streifar det òg hare i denne skogen – kanskje er det derfor hubroen brukar å inspisera staden innimellom.

See also

Places in muncipality