But, Digernes forest is still one of the finest forest areas in all of Sunnhordland. The most important preservation area is not very large, but it appears to be still undisturbed. Here a capercaille can cross the road in front of you with its entire flock of chicks; another day you might have a close encounter with the cautious goshawk. In the treetops the many squirrels hunt for nuts (picture). In Digernes forest it isn't necessary to help nature by setting up birdboxes. Few other forest areas in Hordaland have so much dead and decaying wood. This gives excellent nesting conditions for titmice and other birds that nest in holes in trees. One can find both the white-backed woodpecker, lesser spotted woodpecker and the grey-headed woodpecker that peck out new nesting holes each year, such that other birds can take over the old ones. Also the nuthatch makes holes in trees to create a place for it to live.
Digernes
Digernes
FORESTED AREA IN A CLASS OF ITS OWN
Despite the fact that the animal life on Stord is better investigated and studied than most other places in Hordaland, we were not clear about the diversity in Digernes forest until the triple junction was almost finished being planned.
Ekorn (Jan Rabben)
Chert er namnet på denne fine og harde bergarten, som mellom anna finst på Digernes. Han er samansett av mikroskopisk kvarts frå kiselalgar som vart avsette på havbotnen i kambrosilurtida. Nokre av laga har ein raudleg farge som kjem av små, spreidde korn av mineralet hematitt. Raud chert er òg kalla jaspis – ein bergart som i Bibelen er omtalt både i hagen i Eden og Det nye Jerusalem.
I byrjinga av april, medan skogbotnen på Digernes er brun av gammalt, visna lauv, kan du treffa på skjelrot. Det er ei merkeleg, lita lubben plante med bleikrosa farge. Ho manglar klorofyll og grønfarge og må ta til seg næring ved å snylta på trerøter, oftast hassel. Når skjelrota har blømt av og fått mogne frukter, blir planta borte under jorda. Men det står fleire planter for tur; våren kjem tidleg på Digernes. I månadsskiftet april–mai står kusymra i full blom. Kusymre veks ofte saman med vårmarihand, og i mai kan vi finna dei begge i næringsrik furuskog og edellauvskog. Furuskog er vanlegast i den nordlege og vestlege delen av Digernes. Det veks òg mykje svartor, særleg på dei flate og fuktige partia. I sør kan vi sjå eikeskogen veksa heilt ut mot svaberga.