From Kvitingen nature preserve. The weather station is located beside the road between the farm and the road crossing. (Svein Nord)

Written by Endre Skaar

Published 06.02.2024

Kvitingen

Few other places in Hordaland, or even the whole country, get as much rain as in the Samnanger mountains. The mountains here simply attract wetness. The weather station on Kvitingen has continuous measurements all the way back to 1900, and the measurements have documented several records for the county. The station is therefore much used as a reference for the rainfall in western Norway.

When the Bergen Electric Company set up the weather station on Kvitingen in 1900, it was with the intention of building out the Samnanger water system in order to supply Bergen with electrical power. The people in that little village made the station welcome, but they did not realize then that it would give them both work and records in the future. The biggest rainfall that is recorded is from 1921; it was 5087 mm. Rainfall reached nearly 5000 mm both in 1967, 1983, 1989 and 1990. In the year 1989, the record was set for monthly rainfall in January, with an impressive 1076 mm. A monthly rainfall of just over 1000 mm occurred also in December of 1975 and in October of 1983. Only in two years was the annual rainfall less than 2000 mm: in 1915 (1984 mm) and in 1960 (1926 mm).

The amount of rainfall varies a lot from year to year, but if one considers a period of many years, there has been an increase. On average, there has been an increase in rainfall during the last century, from ca. 3000 mm to 3800 mm, about 25%. The increase has been especially noticeable the last 30 years.

The average increase in annual rainfall reflects that there have been both more days with rainfall and more days with big amounts of rain. The reason for this is that more weather comes in from the west to western Norway in past years. Comparable, and even a bigger percent-wise increase in rainfall, occurred in the inner districts of the county, for example, in Hardanger and Voss.

Årleg gjennomsnittsnedbør på Kvitingen målestasjon gjennom 100 år

Dei siste hundre åra har vi hatt ein auke i nedbøren på Vestlandet. Serleg har nedbørmengdene vorte større om vinteren. Folk flest lurar på kva årsaka er, og om auken kjem til å halda fram.

Det meste av nedbøren kjem frå vest i vinterhalvåret. Mellom eit lågtrykk ved Island og eit høgtrykk nær Azorane er det ei brei gate med kraftig vestavind som pressar fuktig luft inn over Nordvest-Europa. Denne lufta blir det milde vintrar og mykje nedbør av. Vi veit at denne vêrsituasjonen er vorten meir vanleg: Samanlikna med tidlegare er både lågtrykket ved Island og høgtrykket ved Azorane meir stabile. Dette er ein del av ei større endring som omfattar det meste av den nordlege halvkula.

Dei fleste klimaforskarane med FNs klimapanel (IPCC) i spissen meiner at klimaendringane i stor grad er eit resultat av menneskeskapte utslepp til atmosfæren. Det gir i første omgang ein temperaturauke som så fører til meir nedbør. Det blir truleg òg større variasjonar frå år til år, og det blir oftare svært kraftig nedbør. Med dei utsiktene vi har til framtidige utslepp til atmosfæren, må vi kanskje bu oss på endå mildare og fuktigare vintrar.