Etablering
Vårdal Teglverk vart etablert i 1897, med ordføraren i Fjaler, David Bakke, som ein ivrig forkjempar. Frå 1902 vart verket drive av Jørgen Helgerud frå Øvre Eiker. Han hadde tidlegare vore styrar for Sandefjord Teglverk, og endå til gått på teglmeisterskule.
Marknad
Noko av årsaka til at dette verket klarte seg betre økonomisk enn det på Helle i førstninga, kan vere at dei tidleg opna eige salskontor i Bergen. Der var hovudmarknaden, og det var viktig å halde god kontakt med murmeistrane i byen. Det var desse som avgjorde kvar teglsteinen skulle kjøpast.
Problem med kvaliteten
I Vårdal var det som på Helle heller ikkje leire av fullverdig kvalitet, men den var god nok til å produsere hardbrent teglstein (murstein). Diverre valde ein her ei uheldig løysing då omnen skulle byggast, med alt for stort tverrsnitt innvendig. I følgje historikar Hans Zakariassen gav dette eit katastrofalt resultat med svære mengder lysbrent stein, som det var lite bruk for i kyststroka.
Brick workers taking burned stone out of the furnace. The wheelbarrows are fitted to the bricks, and there are 50 stones in each wheelbarrow.
Drift
Det var helst i periodar med god avsetnad at teglproduksjonen vart driven heile året. I vintersesongen var byggeaktiviteten lågare. Med sterk kulde kunne det dessutan by på problem å grave fram leire utan teleklumpar. Drifta var difor jamnast i sommarhalvåret. Men i 1950-åra fekk begge teglverka for lite arbeidskraft. Begge verka vart difor rasjonaliserte, men resultatet i form av betre stein oppnådde dei ikkje.
A chain excavator is filling clay into tip carts.
The clay has come into the production facility. Here the clay will be poured into a kneading machine, worked up, and then transported on a conveyor belt into the press. The clay is then cut, and the stone dried and burned.
Arbeidsplassar og fagorganisering
Teglverka ved Dalsfjorden gav tiltrengde arbeidsplassar i dei små bygdene, med om lag 35-40 ved kvart verk. Mange kombinerte arbeidet ved verka med å drive eit lite småbruk. I dårlege tider med fulle lager av teglstein, kunne det vere godt å ha fleire bein å stå på. Etter krigen vart verka moderniserte, og i 1950-åra var 65 til 70 mann sysselsette på dei to verka.
Bricks stored at Vårdal Teglverk. In 1955, a forklift truck was bought for lifting and transport. A track was also made of concrete. There were in all seven storage sheds.
I 1920-åra gjekk salet av teglstein dårleg, og det vart ofte permitteringar. Fleire vart gåande arbeidsledige i periodar. Men i Dalsfjordområdet, der industriarbeidarane hadde sin bakgrunn frå småbruk, og ofte hadde småbruk sjølv, kom den organiserte arbeidarrørsla seint i gang, nemleg ikkje før i 1930. Då vart Vårdal Arbeidarforeining skipa.
Picture of workers taken in the early 1920s. Many of the workers came a long way, and some had to cross the fjord. Several had smallholdings to run in addition to the job at the brickyard, so the days were long. The day at the brickyard began at 6 o'clock and lasted ten hours at this time.
Avvikling
I løpet av 1960-åra vart drifta ved Vårdal Teglverk trappa ned, og avslutta i 1971. Bygningen vart så utsett for brann og seinare riven.