Bryggen. (Svein Nord)

Bryggen

Bryggen

In the 1300s Bergen was a trading centre of European dimension. The town is thought to have had around 7000 inhabitants and was the largest and most important in the country. In a European context it was an average size town. At this time the most tightly built town area was still mostly east of Vågen from Holmen in the north to Vågsbotn in the south. Already in medieval times, latest in the 1340s, this area was called Bryggen.

In the Bryggen area, between Sandbru and Auta-Almenning, there were about 30 tenements around 1300. In addition there were the tenements in Øvrestretet and in Vågsbotn. But some tenements were also starting to be raised on the Strand (beach) side west of Vågen.

Two longitudinal street passages led trough the town, Øvrestretet (the upper street) at the back and the foremost passage across Bryggen with continuation into Sutarestretet (King Oscar’s street). They were connected across common areas and narrow ditches. The buildings on Bryggen consisted mainly of double tenements; two long parallel rows of two or three storied houses, with a joint passageway in between. There were also single tenements with only one row of houses. The town was built mainly in wood. Bryggen, with its sea houses was the main area for activities connected with distant and retail trading. A tenement on Bryggen had buildings and rooms that served several purposes. On the ground floor there were mainly storage space, with living quarters and day rooms at the back. Here were the communal rooms for the households of the tenement, scullery and an inn (“Schötstue”) and rooms for brewing beer.

Omkring 1360 opprettet Hansaforbundet Kontor på Bryggen ett av fire utenlandske kontorer. Med egen jurisdiksjon, fasttømret organisasjon og hard disiplin dannet tyskerene et eget samfunn i det bergenske bysamfunnet. Tyskerene kom til å dominere Bryggen i mer enn fire hundre år. Tørrfiskhandel og kornhandel var grunnlaget for deres virksomhet.

 

Det tyske kvarteret lå i det eldste byområdet på østsiden av Vågen, i strøket fra Maria-almenningen til Auta-almenningen (Vetrlidsalmenning). De første tyske vintersitterne leide seg inn hos norske gårdeiere i det midtre Bryggen-området. Fra andre halvpart av 1200-tallet og utover kom tyskerne i stigende grad til selv å eie hus i handelsgårdene. Eiendomsretten til husene ble imidlertid normalt skilt fra eiendomsretten til grunnen. Så lenge Kontoret eksisterte, betalte tyskerne grunnleie til norske grunneiere. Omkring 1500-tallet var hovedmengden av gårdene i tysk eie.

 

Den tyske kolonien utgjorde trolig om lag 1000 fastboende, men kunne nærme seg 2000 i høysesongen om sommeren, med kjøpmenn og sjøfolk som oppholdt seg der midlertidig. Kolonien var et rent mannssamfunn. Kontorets strenge regler krevde at de måtte leve i sølibat. Det var forbudt å gifte seg så lenge man bodde på Kontoret, og bare ugifte menn ble innvilget opphold.

 

Kjøpmannsstuen var det administrative sentrum og forsamlingsted for kjøpmennene. Her bodde sekretæren, her lå rettssalen, Kontorets arkiv og en stor møtesal. Kjøpmannstuen lå midt på Bryggen, tett ved byens vinkjeller og torg, ved den senere Nikolaikirkealmenning. Kontoret i Bergen kom også til å ha egne kirker og et gilde. Den viktigste soknekirken for tyskerne i Bergen var Mariakirken.

Tørrfisk utgjorde omlag 90% av eksportvarene fra Bergen i middelalderen. Fiskehandelen har vært en hovedbeskjeftigelse i næringsvirksomheten på Bryggen gjennom århundrer (foto: ukjent, eier: Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.)

See also

Places in muncipality