Frøyset river network

A RIVER NETWORK-LABORATORY

Frøyset river network is protected from power station-building - not because of its pristine nature - but because it is a typical river network for this part of western Norway.

Frøyset river network was protected in 1986. The protection was undertaken as a result of extensive scientific studies carried out around 1980. 272 species of vascular plant were documented in the area. This number is not especially high, considering that 60 percent of the water system lies under the tree limit. 20 species of small crustaceans, 14 species of water fleas and 6 species of copepods were also documented. Neither is this an especially high diversity. The waterway as such is a rather simple ecosystem, with the most common animal groups, but few species in each group. The simplicity of the ecosystem makes it possible to study the biological processes in the water system. Likewise, it is also correspondingly easier to compare with conditions in other river networks.

Not least, Frøystelva River is an important "laboratory" for studying the effects of acid rain. Also in this respect, the river represents an uncomplicated system. Its collective drainage basin is on the order of 120 km². The water runs through an area with homogeneous, hard bedrock, mostly gneiss, but also some quartzite. This type of bedrock gives off only a very small quantity of ions to the water. Both the river and the lakes are therefore quite acidic. The pH-values were measured to between 4.6 - 4.9 early in the 1980s. The river network therefore has a low capacity to buffer against outer influences, such as acid rain.

Frå utløpet i Ostavatn har Frøysetelva vore kalka sidan 1991. Ved utløpet står ei doseringsmaskin, ei av tre tilsvarande innretningar i Hordaland. I tillegg blir mange bekker og innsjøar i fylket kalka på anna vis.

Kalk blir brukt for å motverka forsuring av vassdrag. Utan denne naudhjelpa kan fiskestammene døy ut på grunn av for surt og aluminiumsrikt vatn. Hovudproblemet er den sure nedbøren, som kjem av industriutslepp lenger sør i Europa. Arbeidet for å stogga eller i det minste minska desse utsleppa har teke lang tid. Sjølv om den sure nedbøren no er monaleg redusert, reknar ein med at kalkinga må halda fram endå eit par tiår – minst – om dei mest utsette fiskestammene skal greia seg. I 2002 vart det nytta 6 millionar kroner på kalking av vassdrag i Hordaland. På landsbasis vart det dette året brukt vel 100 millionar til slike tiltak.

Kalkinga av norske vassdrag skaut fart tidleg på 1990-talet, og har nok hatt mykje å seia for å ta vare på lokale fiskestammer. Men kalking er langt på veg ein måte å lindra eitt miljøproblem på ved hjelp av eit anna. Kalken kan halda liv i fisken inntil situasjonen betrar seg, men han kan òg ha negative verknader for somme organismar som lever i eller ved vassdraget. I Frøysetvassdraget er gråhegren i dag nesten vekke frå den kalka delen av vassdraget, og også bestanden av lom er vesentleg redusert. Dette treng ikkje koma av kalkinga, men ein skal vera var for at velmeinte tiltak i naturen kan ha bieffektar som er uheldige for artar som ikkje høyrer til målgruppa for tiltaka. Dessutan er det ei dyr naudhjelp. Dei kritiske røystene mot kalkingstiltaka har vorte fleire dei siste åra.

I Masfjorden ville ikkje bygdefolket vita av dei høge, ruvande kalkdoserarane som tidlegare vart nytta til kalking over lang tid. På initiativ frå kommunen vart det derfor utvikla ein ny doserar, som sidan er teken i bruk over heile landet.

Kart over Frøysetvassdraget. Det naturleg sure vassdraget hentar vatn både frå Sogn og Fjordane og Hordaland. På sognesida blir det òg kalla Ynnesdalsvassdraget.