Berge

THE SASH SAWS IN TØRVIKBYGD

Down by the fjord on the farm Berge in Tørvikbygd, is Stekkavika – a sheltered eastward facing harbour, protected against the fjord by headlands and rocks, even manifest in the name. Here is also a comprehensive milieu of coastal industry, with boathouses and sea-sheds that belong to the farms Berge, Heradstveit and Halleråker. Belonging to the farm Berge there is also a mill-house, circular saw, workshop for sloop building, and – a little further up into the woods – the old water-powered sash-saw.

The sash-saw in Stekka is one of the few sash-saws left of the one-bladed type. The sawmill was built in 1823, but there have been sawmills in Tørvikbygd long before this time. In the tax register for 1603 these sawmills are mentioned: Drage sawmill, which has cut 150 boards and planks, and Augastad sawmill, which “is lying abandoned”. The Augastad sawmill was probably situated by the same waterfall as the present sawmill in Grindfossen, a 20 minutes’ walk up into the outlying fields from Augastad. After this sawmill was taken out of operation in the 1950s, it is only the sash-saw at Stekka, belonging to the two holdings at Berge, which has been maintained.

When the sash-saws came into use in the 1500s, they revolutionised the medieval way of cutting boards and planks of the timber logs. Formerly each log was split and could thus only provide two planks; “tiler” (slabs). With the new saws several planks could be cut from one log. From old times, Tørvikbygd has been rich in pine and oak forest, it is therefore to be expected that the saws have been in use there for a long time.

Stekkasaga kan kallast halvautomatisk, og kontruksjonen er sinnrik. Sagramma er fest til «korlestonga» som overfører krafta frå underfallshjulet. Rett bak saggrinda ligg kambahjulet. Ein kjetting som ligg nokre gonger rundt kambahjulet, er festa til «vagnen». Frå toppen av sagramma går hevstanga, festa i nikkevalsen, slik at skuvstanga skyv fram kvar gong sagramma er oppe, og dreg stokken fram eit hakk, mot sagbladet.

Oppgangssaga skjer bord i full breidd av tømmerstokkane, utan kantskjering. Difor er denne sagtypen veleigna til å skjera breie bord til båtbyggjarane, og det er ein av grunnane til at oppgangssaga har halde seg så lenge i bruk i fjordbygdene. Her har det vore båtbyggjarar i mange naust langs fjorden – ei god attåtnæring for mange gardar. I Stekka har det vore bygt båtar og jekter gjennom mange generasjonar, og denne verksemda har vart ved heilt opp til siste krig, gjennom Stekka Skibsbyggeri A/S. Risseskuret, der dei rissa og skar spant, står framleis i Stekka.

Alt tidleg i 1970-åra vart det klart at det knytte seg store interesser til vern og sikring av oppgangssaga og sjøbruksmiljøet i Stekka. I samband med oppretting av landskapsvernområdet kring Bergevatnet med den gamle eikeskogen ovanfor Stekka – ein skog som har gjeve materialar til jektebygginga – har også oppgangssaga fått sitt formelle vern. Her ligg det såleis eit sjeldsynt komplett historisk miljø, både når det gjeld sagbruk og sjøbruk.

I samband med Arkitekturvernåret 1975 vart det sett i gang arbeid med restaurering av oppgangssaga og rekonstruksjon/gjenoppbygging av forfalne naust, i nært samarbeid med grunneigarane og lokale krefter i bygda. Desse arbeida vart finansierte av Riksantikvaren, Norsk Kulturråd og Hordaland fylkeskommune.

Oppgangssaga vart først sett i stand, både saghus, slok og vasshjul. Deretter vart eit lafta naust frå 1793 tilhøyrande garden Hallaråker bygd opp att i opphavleg form og storleik, med høge grunnmurar og villheller på taket. Eit grindbygd naust til garden Tuften vart restaurert i 1982. Nokre av dei andre nausta er truleg svært gamle, eitt av dei er nemnd i 1691 og eit anna kan vera bygt tidleg på 1600-talet. Her er også synlege tufter etter fleire eldre naust, og planen er å få sjøbruksmiljøet i Stekka så komplett som råd er.

Berge

See also

Places in muncipality