Rosseland

Around 50 years ago a runic stone came to light in a barn wall at Rosseland. On one of the flat sides 25 runic signs had been carved. The letters are to be read from right to left and say: “EKWAGIGARIRILARAGILAMUDON”.

The rune expert, professor Carl Marstrander, interpreted the inscription and dated it to around year 400, or the first part of 500 A.D. Translated into words closer to our understanding, the text reads: “eg Wagigar, agilamundu sin irilar”.

The one speaking is called WAGIGAR. He calls himself “irilar” a word we know from several other runic inscriptions. It is thought that it means “rune expert”- someone who knows runes. Wagigar served with Agilamunda – a woman – and was her “irilar”. She was clearly of higher birth than him, even though he mastered the art of rune carving.

The stone is probably from a grave in the vicinity, and was regarded as suitable building material when the barn wall was erected at the end of the 1820s. The builders had no idea that the stone gave the names of two of those who lived in the area one and a half thousand years ago.

Today the Rosseland stone is in Bergen museum.

På eit gammalt feleskrin frå Tørvikbygd, datert 1785, er det innskore med kniv eit heilt runealfabet. Dette er ikkje den einaste staden runer dukkar opp i den seine tradisjonen i desse bygdene i Kvam. Mellom golvbjelkane i ei løe på Aksnes ligg det ein bjelke med tydelege runer skorne inn på den eine flatsida. Restar av runebrett med innskorne alfabet er kjende frå fleire gardar, og etter kvart stig det fram for oss ein lokal tradisjon med det vi kan kalla «bonderuner»; brukte som «løyndespråk» ved kjøp og sal av båtar og andre varer. Tradisjonen fortel at hardangerjektene kunne ha eit slikt runebrett montert på ein høveleg stad om bord, som førebilete. Det tyder vel på at dette neppe kan vera nokon gammal tradisjon.

 

Det har vore spekulert mykje på kva bakgrunn denne seine bruken av runer kan ha. Det er mest nærliggjande å tenkja seg at denne tradisjonen har eit litterært grunnlag, på bakgrunn av Ole Worms runepublikasjon på 1600-talet som fornyar kjennskapen til og interessa for runer. Det er likevel eit faktum at det gjer seg gjeldande seine runetradisjonar på Bryggen, heilt fram på 1400-talet, og det er førebels eit spørsmål ingen har kunna svara på om det heilt kan utelatast at det kan vera tale om ein sein runetradisjon som gradvis går i gløyme utover på bygdene.

Places in muncipality