Under grasengene ligg det store mengder sand og grus. (Svein Nord)

Under the grass fields lie large quantities of sand and gravel.

Under the grass fields lie large quantities of sand and gravel. There are plans for larger quarries in Nedre Helland (left) and Krossdal (right). (Svein Nord)

Nedre Helland - Sand Quarries

SAND QUARRIES

The three spades in the municipal coat of arms for Modalen are sand spades. Sand quarrying has brought income and employment. As much as 70,000-80,0000 tonnes of sand and gravel left the municipality each year since the turn of the millennium, to be used as cementing sand. Why is Modalen endowed with so much sand?

This treasure was left behind in front of melting glaciers when warmer times came to Modalen at the end of the Ice Age about 11,000 years ago. Surging meltwater rivers deep under the ice carved into the moraine deposits and brought sand, stones and gravel to the glacier front. The glacier front stopped several times as it melted back along the long and flat valley. This is how several of the glacier's lateral moraines were deposited. Some of the sediment masses were tipped into the fjord.  At its longest the fjord reached all the way to Hellandsfossen Waterfall, when the sea was 50 metres higher than today.  Other deposits were left behind on the large river plains in front of the glacier. Now, the sediment masses lie on dry ground, including those that were deposited in the fjord. Mo-inhabitants can thank uplift of the land after the Ice Age for this.

The mountain that Modal Glacier carved into is made of gneiss that includes a lot of quartz and feldspar minerals. Especially the amount of quartz increases the quality of the sand. Softer minerals, such as mica and amphibole, were crushed into fine-grained silt and clay that has been deposited at the bottom of the fjord in front of the glacier. The low amounts of iron and hummus in the sand enable it to meet the strict requirements of sand to be used for mixing cement.

Most of the sand has been removed from Mostraumen and Mo. For a century sand vessels transported sand to the Bergen area. But, from Nedre Helland and up along the valley there is still a lot left. Regardless, the sand quarrying will one day come to an end - the glacier's gift cannot renew itself. Nor is there sand and gravel in all of the mounds in the valley. In some places gravel quarries were opened before the deposits were sufficiently examined. At Nedre Helland there are two deposits, but only one of them was shown to be usable. The other is abandoned and appears as an open wound in the landscape (frame). The landowners that have now taken over the sand quarry operate according to current regulations and even out and plant the old sand pit so that it can be used for grass production.

Kart over gamle og nye grustak i Modalen. (NGU/Eva Bjørseth)

Gardane på Nedre Helland ligg på ei gammal deltaflate (den skogvaksne ryggen på biletet under, og flata til venstre på biletet over). Deltaet vart avsett ut i sjøen rett framom kanten av isbreen for om lag 11000 år sidan. Sand- og gruslaga på biletet vart avsette i marbakken til dette deltaet. Lagdelinga vitnar om varierande smeltevassføring. Dei tilsynelatande horisontale sandlaga hallar mot oss, medan laga på sidene hallar mot høgre og venstre. Silt og leire vart ført lenger ut i fjorden og ligg no under sandlaga. Slik vart materialet naturleg sortert. Det er rekna ut at det kan utvinnast 8,3 millionar m³ sand og grus frå denne avsetjinga åleine, ei mengd som svarar til 800 000 lastebillass.

I munninga av Hellandsdalen, ved Heimalia, vart det teke ut massar i 1960- og 1970-åra. På biletet er det lett å sjå at desse massane eigna seg dårleg til støypesand. Problemet er dei kjempestore steinane, som gjer sanddrifta farefull, og er for store til å senda i steinknusaren. I tillegg inneheld massane for mykje silt (grov leire). Dei grove massane vart avsette under breen inne i sjølve Hellandsdalen då breen var så tjukk at han gjekk på tvers av dalen. Då han seinare kom ned langs Hellandsdalen, då istida gjekk mot slutten, skuva breen noko av desse massane fram til den store morenehaugen i munningen av dalen.

Hjelmås Teglverk vart bygt i 1854; nedlagt i 1903. Naturråstoffet var lokal leire, her, som på Vinnesleira i Fusa. Etter kvart vart sand ei etterspurd vare. Sand vart nytta til dekke på dei mange vegane som no vart bygde, til støyping og til produksjon av bygningselement. I 1871 byrja einskilde å frakta sand med seglfartøy; særleg folk frå Stamnessokna, lengre ute i fjorden. Modølingane byrja først med sanddrift i 1890, i Mostraumen, og leverte til Bergen. Inne på sjølve Mo byrja sanddrifta under første verdskrigen. Gardbrukarane kjørte sanden med hest og kjerre frå sandtaket og ned til sjøen, der han vart lagra i nausta. Når sandskøytene kom, trilla dei sanden ombord med trillebår. I byrjinga av 1900-talet vart det ei meir organisert drift. Osterfjorden Fartøiforening vart skipa i 1915, A/S Urdal Sandkompani i 1912. Dei kjøpte mellom anna opp rettane til sanddrift i Trohaugen i 1936. Drifta vart etterkvart meir rasjonell. Bilar overtok transporten frå sandtaka til fraktefartøya, og det vart bygt steinknuseverk for også å nytta steinen som var innblanda i grusmassane. Singel og sand vart eit varemerke og ei rikdomskjelde for bygdene i indre Nordhordland.

See also

Places in muncipality