Fedje bog

WILD RABBITS

The wild rabbit is really native to Northwest Africa, but the Ancient Romans introduced them to large parts of Europe. Not to Norway, rightly enough: the population on Fedje originated from 3-4 pairs that were brought here from the Shetland Isles in 1875, making this their first residence in the country.

Normally, many rabbits are taken by foxes, but this is not a problem on the outer islands along the coast. However, mink can be a threat. Officially, rabbits have been set out only three places in Norway, but there may be other places, also. If someone asked for permission to set this species free in Norway today, the answer would very probably be no. In addition to on Fedje, rabbit has been set out on Edøya in Nordmøre (1902) and Mølen in Vestfold (1899). The herd on Mølen died out a long time ago.

On Fedje, however, they seem to manage fine. There are perhaps 15-20 pairs on the island, but there have been many more in the past. The mink nearly wiped out the Fedje rabbits. For a time the municipal authorities gave rewards for shooting mink, in order to protect the rabbits. It was mostly in Stormark in the southwest of the main island that they survived. Now there are less mink and the number of rabbits is on the rise. If you do not see the animals, you can at least see traces of them - the tunnels they dig are hard to mistake for anything else.

I dag finn vi helst villkanin sørvest på hovudøya på Fedje, men det finst òg nokre få individ mellom anna ved Varden nordaust på øya, der dette biletet er teke. Kaninen er helst knytt til opne område i overgangen mellom kulturmark og lynghei. Tette plantefelt av gran er eit framandt miljø for kaninen, sjølv om det nettopp er dette som utgjer bakgrunnen på biletet. (Frode Falkenberg)

I høve til storleiken er det mykje verna natur i Fedje. Fedjemyrane åleine utgjer 838 dekar, mest 10 % av landarealet i kommunen.

Fedjemyrane er eit småkupert og myrrikt område, som femner om 17 tjørner og mindre vatn. Dei fleste vatna er næringsfattige. Dominerande planter i tjørnene er hesterumpe, tjønnaks, kvit nykkerose (biletet) og flôtgras. På fastmarka rår røsslyngen det meste av grunnen, men det er òg vekstkår for fleire andre lyngartar, tytebær og noko bjørk. Utmarka er delt opp i uvanleg mange teigar, noko som truleg har samanheng med gamle torvrettar.

Mest av alt er det fuglelivet i området som er grunnlag for vernet. Fleire par hekkande grågås har slått seg til på myrane, der dei ikkje skaper problem for avling eller bading. Eitt til to par smålom og nokre tjuvjopar fann òg hekkestad her. Lommen har vorte meir sporadisk dei seinare åra, og tjuvjoen har vorte borte, slik det har skjedd elles i Hordaland. Men dei vanlegare artane, som enkeltbekkasin, raudstilk og storspove, held ut. Det er lett å ferdast på Fedjemyrane, ettersom Nordsjøløypa går tvers gjennom området.

Grågåsa trivst særleg godt på Fedje; kommunen har om lag 30-40 av dei 800-1000 hekkande grågåspara i fylket. Tidlegare var det så sterk uro for den norske grågåsa at det vart kjøpt opp overvintringsområde for henne i Spania. Seinare har gjæsene teke til å overvintra lenger nord, og trenden har snudd. Dei siste åra har bestanden vakse merkbart.

Gåsa er stor og staseleg, men kan oppfattast som eit problem når ho kjem i flokk. Ho er vegetarianar, og kan gjera skade på avlingar. Dei pølseforma ekskrementa er heller ikkje alltid så populære. På Fedje er det eit irritasjonsmoment at badeplassen i Husavatnet blir noko tilgrisa av fuglane, som jamvel forsvarar denne plassen når folk kjem for å bada. Det er frykt for at også drikkevatnet kan bli ureina.

Sør på Fedjemyrane fanst i mange år den einaste kjende hekkekolonien for hettemåse i Hordaland. I dag hekkar arten berre sporadisk på Fedje. (Ingvar Grastveit)

Places in muncipality

Fedje bog

See also

Places in muncipality