1874 - «jo før jo bedre»
«Kanaltunnel gjennem Stat.» var overskrift på første side i avisa Nordre Bergenhus Amtstidende, Florø, fredag, 11. september 1874. Førsteside-saka var eit innsendt brev, datert «Moldøen, 26. August 1874», underteikna «Ærbødigst N.»
Innsendaren viser til «Overveielser, Møder og Beslutninger» vedkomande samferdsla ved Stad, - på begge sider, rundt, og over. Han er forundra over at ein ikkje like godt får i gang ein diskusjon om ”muligheden af at hugge Knuden helt over” – gå tvers «gjennem», byggja ”Kanaltunnel”, så stor og så djup, at både ”Baade, Kystfartøier og mindre Dampskibe kunne gaa derigjennem.” Han trur det kan la seg ordna for rundt rekna ein halv million Spesidalar.
”N” sluttar innlegget sitt med å oppmoda ingeniørar og økonomar om å sjå nærare på «Sagen», og laga eit grunnlag for å tenkja vidare på om, og når, ”denne Gjennembrydning” kan koma på dagsorden.
Jeg skulde i ethvert Tilfælde tro, at der er Opfordring til at faa sagen undersøgt ved kyndige Ingenieurer og dens Mulighed og Bekostningen nøiaktig calculeret. Man kan da nærmere speculere paa hvorvidt og naar denne Gjennembrydning kommer paa Dagsordenen, jeg tror jo før jo bedre, da man vanskelig kan paavise nogen større Lettelse saavel for Færselen mellem Distrikterne som for vor hele Kystsamfærsel
Reaksjonar på ideen
Signaturen N og Nordre Bergenhus Amtstidende fekk respons på framlegget om skipstunnel gjennom Stat, både i form av kommentarar og ved at meir eller mindre av innhaldet blei attgjeve. Overrettssakførar Livius Smitt i Florø, overrettssakførarar og redaktør, støtta N i at tanken om ein kanaltunnel absolutt hadde noko for seg, men meinte at tida ikkje var komen for eit slikt ”Kjæmpeforetagende”. Han óg hadde rekna på kostnaden og enda opp med millionbeløp, nesten 4 000 000 Spesidalar. ”Man faar nok vente derpaa, indtil Videnskaben udfinder nye i betydelig Mon billigere Sprængingsmethoder end de, man nu kjender.”
Men Livius Smitt hadde ein annan ide, eit anna alternativ, – eit betydeleg mindre ”Foretagende” - for å få fiskebåtar trygt og lettvint frå eine sida av Stadlandet til den andre. Han ville byggja sporvegstunnel gjennom Mannseidet, utstyrt med vogner eller triller og opptrekksgreier og heiseanordningar i begge endar, til ein pris på berre 200 000 Spesidalar!
Kven var N?
Det veit vi ikkje; berre at stykket i Nordre Bergenhus Amtstidende, 11. september 1874 var underteikna med bokstaven N. Innlegget er datert Moldøen, 26. august 1874. Pr. 1874 var Moldøen, Måløyna, handelsplass. Folketeljinga 1875 har eitt hushald på Moldøen, med Henrik Christian Friis som «Husfader».
Henrik Friis, fødd og oppvaksen i Rugsund, Ytre Nordfjord, kjøpte handelsplassen Moldøen i 1866, busette seg der, og bygde etter kvart opp allsidig næring som handelsmann, postopnar og dampskipsekspeditør. Han averterte flittig i lokalaviser, også i Nord-Noreg, og i bergensaviser. Henrik Friis «var kjendt i vide kredse som en oplyst (…) mand», står det i nekrolog 1903, og «en meget benyttet mand». Såleis var Henrik Friis i fleire år med i kommunestyret i Selje.
Det kan leggjast til at Henrik Friis var ein skrivefør person, som av og til hadde kommentar-innlegg i lokalaviser. Han daterte alltid med «Moldøen» pluss dato, og «Ærbødigst» med fullt namn. Og dessutan; N har god greie på geografi, vêr og vind, har vore på Mannseidet.
Kven var så N, som år 1874 føreslo å byggja tunnel gjennom Stad? Svar: Det veit vi ikkje, men ikkje usannsynleg Henrik Christian Friis (1835-1903), handelsmann på Moldøen, 1866-1902.
Frå ide til røyndom
«et temmelig dristig Forslag», skreiv Adresseavisen for Brevig, Stathelle, Langesund, Bamble og Eidanger, 25. september 1874 om N sitt framlegg om tunnel «gjennem Stat». Tida var ikkje komen for eit slikt «Kjæmpefortagende», meinte Livius Smitt i Florø, «man faar nok vente derpaa». Og det fekk Livius Smitt rett i. 153 år. Første salva blir fyrt av i januar 2027.
Kanaltunnel gjennem Stat (1874)
Nedanfor følgjer den originale avisartikkelen "Kanaltunnel gjennem Stat", som vart publisert i Nordre Bergenhus Amtstidende 11. september 1874. Artikkelen inneheld den eldste kjende omtalen av ein tunnel gjennom Stadlandet og danna grunnlaget for mykje av den seinare debatten om Stad skipstunnel.
Hr. Redacteur!
Det har ofte forundret mig, at under alle de Møder, Overveielser og Beslutninger om at dække Samfærselen paa begge sider af Stat, og som nu atter er paa Dagsordenen i Amtets Præsse, ikke er bragt under Discussion Muligheden af at hugge Knuden helt over og i stedet for de foreslaaede Nødmidler med at anbringe Baadveie over Sandvigseidet og Dragseidet foruden den allerede anlagde Færsels- og Baadvei over Maurstadeidet, at aabne en Tunnel gjennem Mandseidet saa stor, at baade Baade, Kystfartøier og mindre Dampskibe kunne gaa derigjennem.
Hvorledes man ellers snur og vender det, bliver Stat en truende Hindring for al Samfærsel baade mellem Nabodistrikterne, for vore Fiskerier og Kystfart i det Store. Det er ikke alene Længden og Farvandets usædvanlige Søhaardhed og de mange Skjær, som gjør, at Baade kun sparsomt og under gunstige Omstændigheder kunne passere Stat; men paa grund af Kystens forskjellige Retninger paa begge Sider opstaar der et Vindskjel for Stat, saa der kan blæse en Storm af en anden Kompasstreg paa den anden Side. Der samles derfor mange især Høstedag og Vintertid en Mængde af Seilere i Havnene paa begge Sider, som ofte henligge i Maaneder, eller gjøre Forsøg, men maa vende tilbage, naar de ere komne udpaa et stykke paa Grund af Vindens usædvanlig ustadige og voldsomme Caracter paa dette Strøg.
Det forekommer mig derfor at være et Spørgsmaal af største Vægt at faa undersøgt, om man skulde se sig istand til at aabne en Kanal gjennem Fjeldet, og det formenes at Sagen ikke kan være større, end man kunde magte den med de mecaniske og pecuniaire Midler, som nu staar til Raadighed i vort Land.
Saavidt jeg erindrer efter en Overgang over det cirka 6 a 800 Fod høie Mandseidet for flere Aar siden [,] staar det paa en Tavle ved Veien angivet, at der er noget over 2500 Alen fra Strand til Strand, Naar man imidlertid næsten er midt paa Fjeldet fra Vandelvsiden, ser man nesten lodret under sig en Bugt, som stikker ind fra Fjorden paa Østsiden og tager man Hensyn til de mange Bugter, som Veien skyder og den Høide, den passerer, formoder jeg neppe at Gjennemsnittet af Fjeldet fra Strand til Strand kan være over 1500 Alen. Antages det, at fartøier med 40 Alens Master og 12 Fods Dybgaaende til enhver Tid skulde skulde kunde gaa igjennem med en Variation mellem Flod og Ebbe af 8 Fod, og at Kanalen gjøres 20 Alen bred, vil det altsaa blive (1500 x 20 x 50) : 27 eller 55555 Kubik-Favne at bortminere, om det var Klipper paa Begge Sider lige til Stranden.
– Uagtet jeg ikke har nogen Erfaring for hva Minering i en Tunnel af den Størrelse og Gjennemsnit kan ansættes til, formodes dog, at Sprængingsarbeidet og Bortbringelse af Stenen til Jetè og Kai paa begge sider til Indløbene, vil kunde sættes til omtrent 7 Spd. pr Kubik-Favn, hvorved Sprængningsarbeidet Kostende vil blive 400.000 Spd. og regnes 100.000 Spd. til Fordæmninger og Udrensning af Stranden paa begge Sider til Indløbene som ligge i fuldkommen beskyttet og Smult Vand, faar man ½ Million Spd. og det er vel Sagen værd.
– Jeg skulde i ethvert Tilfælde tro, at der er Opfordring til at faa sagen undersøgt ved kyndige Ingenieurer og dens Mulighed og Bekostningen nøiaktig calculeret. Man kan da nærmere speculere paa hvorvidt og naar denne Gjennembrydning kommer paa Dagsordenen, jeg tror jo før jo bedre, da man vanskelig kan paavise nogen større Lettelse saavel for Færselen mellem Distrikterne som for vor hele Kystsamfærsel.
Moldøen, 26de August 1874.
Ærbødigst
N.