Solveigsætra
Det står ei raudmåla seterhytte på Solveigsætra, og attmed finst spor etter tidlegare hus.
Segn
Solveigsæter-segna lever enno på folkemunne, på begge sider av fylkesgrensa.
At Maurstadeidet there are two boundary markers in stone, one fairly new, the other one older. On one side (the south side) of the vertical line, marking the county border, it says: NORD BERG AMT (Nordre Bergenhus Amt, which was previously the name of the county of Sogn og Fjordane fylke until 1918) and NORDF FOGD (Nordfjord fogderi, administrative sub-division of a county). On the other side: ROMSDALS AMT (Møre og Romsdal county), SØNDM FOGD (Sunnmøre fogderi).
Segna i verseform
Verseform-versjonen vart trykt i eit eige hefte i 1929 saman med versa ''Min hytte'', eit dikt av Jacob Kroken Åheim som handlar om ei hytte på Solveigsætra, Solveigstova. Heftet vart trykt i 2000 eksemplar og salsinntekta skulle gå til Solveigstova.
The cover of the booklet "Solveigsæter-sagnet" (legend) published in 1929. The County Archives have the song, recorded by Rigmor Navekvien.
Jacob Kroken Åheim (1879-1955) wrote the Solveigsæter-segna in poetic form and printed it in 1928.
".. Recently there was built at the mountain farm / a cabin in memory of those .." These are two lines from the poem "Min hytte" (My cabin) that was published in 1929. The cabin called Solveigstova must therefore have been built a year or two before. The cabin has since been extended and is well maintained.
Duell på setra
Segna fortel at Marius Bakken kom ridande til setra ved Movatnet i sin beste finstas. Han var på friarfot. Tormod var óg på besøk. Marius var heilt sikker i si sak, og rekna med at rivalen ikkje hadde anna å gjera enn å gå ''sin vei''. Det ville ikkje Tormod, og det kom til duell. Dei utkjempar kampen i det sjuande verset.
Tormod han henter fra krattet
en vidje på tre alen lang
og derpå den spendes om livet
på to kniv-bevæbnede mænd.
Det første gjøkgal fra lien
er signalet når freden er brudt,
men feig bryter Marius avtalen,
gir Tormod før tiden et stik.
''.. en kvinne i hulken og gråt ..''
Dramaet sette sine spor. Det hende det spøkte på Solveigsætra. Stundom høyrde folk underlege lydar. Det siste verset handlar om dette, verset som ikkje kom med i den prenta utgåva.
Ennu i stormfulle netter,
helst når det stormer fra vest
hører man noen som tretter,
der høres en vrinsken av hest
Der høres to mannlige stemmer,
en kvinne i hulken og gråt.
Der høres et legem som faller, -
og så er det stille, som før.