Myklebusthaugen i 2024. Foto: Thomas Bruen Olsen, Universitetsmuseet i Bergen.
Haugen var ca 30 meter i diameter og 4 meter høy. Rundt haugens fot hadde det vært en 1 meter dyp og nesten 4 meter bred grøft. Lorange mente at den opprinnelig hadde vært «adskillig større». Denne sirkulære grøften hadde også to «broer» til marken omkring, en mot syd og en mot øst. I bunnen av haugen var det et tykt ovalt lag med kull i som strakte seg helt ut til grøften i begge ender. I kullaget lå det store mengder av skjoldbuler, skipsnagler og spiker. Skjoldbulene var fylt med brente bein og kull, og i nesten alle var det også en klinknagle. I tillegg var det store mengder brente dyrebein i kullaget og rester etter forkullede langbuer, pil- og spydskaft. Der var det også en mastering, store skipsbeslag og en fortøyningskrok som tilhørte skipet.
Anders Lund Lorang, jurist og arkeolog (1847 -1888). Foto: Universitetsmuseet i Bergen.
Våpen
Kullaget var tykkest i midten og øverst lå det en knute med forbrente og ødelagte sammenbøyde våpen, hvorav flere gikk i stykker under utgravingen. Våpenutstyret bestod av to sverd, tre skjold, to spyd, en øks, tre pilspisser og en kniv. I tillegg lå det også et hestebissel og flate jernbeslag til en skipskiste, mastering og beslag til skipet samt flere ødelagte jernfragmenter som ikke kunne nærmere bestemmes.
Skjoldbulen beskytter hånden mot skade ved slag mot skjoldet. Disse lå over bronsekjelen. Foto: Adnan Icagic, Universitetsmuseet i Bergen.
Under våpenutstyret ble det funnet en samling med 12 skjoldbuler. Disse dannet lokket til en ubrent irsk praktkjele av bronse satt ned i en grop. Bronsekjelen, som er et av de fineste eksemplarene vi kjenner av irsk emaljekunst fra perioden, var to tredjedels full av de brente beina fra den døde. I kjelen var det også flere klumper av smeltet bronse (mulig fra draktspenne), bruddstykker av mindre jernredskaper og en pilspiss av jern. Pilspissen har trolig sittet i kroppen til den døde da han ble brent, og var kanskje det som drepte ham?
Bronsekjele med beslag. Foto: Adnan Icagic, Univerisitetsmuseet i Bergen.
Detalj av beslaget, figuren blir gjerne kalt «Myklebustmannen». Foto: Ragnar Børsheim Universitetsmuseet i Bergen.
Bronsekjelen
I bronsekjelen lå også seks spillebrikker og tre terninger. Den ene terningen var brent fast til et fragment av den dødes skallebein. Terningene må derfor ha ligget tett ved den dødes hode ved kremasjonen. Spillebrikkene har hull under for å spilles på et brett med oppstikkende tapper for å ikke skli av brettet under sjøgang. Det ble også funnet to kammer av bein og en skiveformet glassperle, hengsler, hasper og nøkkelen til skipskisten.
Ved siden av bronsekjelen ble det funnet ubrente bein etter et geitekje pakket inn i et ugarvet geiteskinn. Trolig var dette del av nisten til ferden til dødsriket. Dette var en veldig ung geit og indikerer at begravelsen må ha skjedd på våren eller forsommeren.
Terninger funnet i graven. Et fragment av en hodeskalle er fastbrent på terningen til venstre. Foto: Thomas Bruen Olsen, Universitetsmuseet i Bergen.
Spillebrikker. Foto: Adnan Icagic, Universitetsmuseet i Bergen.
Kam. Foto: Adnan Icagic Universitetsmuseet i Bergen.
Båtnagler innsamlet i 1874. I 2024 ble det funnet ca 650 flere båtnagler i haugen. Foto: Thomas Bruen Olsen, Universitetsmuseet i Bergen.
Skjelettfunn
Analyser av menneskebeina viser at dette var en velbygd mann på mellom 30 og 35 år. Han må ha vært en svært betydningsfull person i sin samtid, en høvding eller lokal konge. Ved gravleggingen ble han brent i sitt store vikingskip som var trukket opp på stranden. Med seg i graven fikk han sine hester, husdyr, våpen og personlige utstyr. Mengden kull og klinknagler etter skipet, størrelsen på naglene og antallet med skjoldbuler (44) tilsier at dette har vært et stort skip, et sted mellom 20 og 30 meter langt.
Etter at den døde og skipet var brent, har de etterlatte samlet sammen den dødes bein og lagt dem i hans fineste bronsekjele, dekket den med 12 skjoldbuler og gravd den ned på stedet hvor han ble brent. Kanskje representerer de 12 skjoldbulene hans nærmeste menn? Over dette la man hans våpenutstyr som ble rituelt ødelagt som en del av gravritualet. Som del av begravelsen ble det også gravd en 4 meter bred grøft rundt haugen, med to jordbroer, en i sør og en i vest.
Hvem lå i graven?
I Harald Hårfagres saga fortelles det at kong Audbjørn av Fjordane døde i et stort slag på Sunnmøre mot Harald Hårfagre i siste halvdel av 800-tallet. Dette passer godt med dateringen av gjenstandene i graven. Kong Audbjørn hold til på Nordfjordeid, så mye tyder på at den døde i gravhaugen var Kong Audbjørn av Fjordane.
Nye undersøkelser
I 2024 ble det foretatt en etterundersøkelse av Loranges sjakt i haugen, og det ble funnet ytterligere 650 båtnagler, samt andre jernfragmenter, som Lorange hadde samlet sammen og lagt igjen. Han hadde også etterlatt en flaskepost i bunnen av haugen. Flasken inneholdt fem mynter, hans visittkort og et brev med en kort hilsen om at det var han som hadde undersøkt haugen i 1874 og litt av det han hadde funnet. Han noterte også, både i brevet og på visittkortet, at Emma Gade var kjæresten hans. De to giftet seg tre år senere.
Anders Lund Loranges hilsen til ettertiden. Brevet i flaskeposten er en oppsummering av det som var funnet samt en romantisk hilsen til sin kjæreste, Emma Gade. Foto: Adnan Icagic, Universitetsmuseet i Bergen.