Vestleg inspirert
Krossen er 2,65 m høg, 1,3 m brei, 8-10 cm tjukk og laga av hyllestadstein, ein glimmerskifer med isprengde granatar. Han er forma slik at kantane mellom endane på krossarmane er store bogar, noko som gir han nemninga "anglisk". På framsida, som vender mot den andre krossen berre nokre hundre meter ifrå, er ein 63 cm høg og 55 cm brei latinsk kross hoggen ut i 1-2 cm djupt relieff. Med si angliske form er krossen eineståande blant dei 60 steinkrossane i Noreg. Dette kan tyde på at han vart laga av utanlandske hoggarar. Tradisjonen med å sette opp steinkrossar kom truleg frå dei britiske øyane.
The elegant forms of the Anglian cross at Eivindvik makes it unique in Norway. The forms are partly the reason why the cross expert Fridtjof Birkeli thinks that it is Haakon the Good who has erected the cross. According to him, Haakon's bishop came from Somerset in England, where the famous Glastonbury monastery was located. Birkeli is of the opinion that the clergymen who followed Haakon also came from Somerset, and he believes that the foreign character of the Anglian cross may be influenced by these foreign missionaries.
The Celtic cross stands at the churchyard gate. It has straight lines compared with the more curved forms of the Anglian cross.
Olav eller Håkon
Rett nedanfor den angliske krossen ligg ei vasskjelde som skal ha vore ei heidensk offerkjelde. Ei segn fortel at Olav den Heilage sette opp krossen på Krossteigen for å tyna heidenskapen som var knytt til kjelda. Ei anna segn fortel at Olav skaut tre pilar i kvar si retning frå tingplassen, og sette opp ein kross der kvar pil landa. Krossgranskaren biskop Fridtjov Birkeli (1906-1983) meiner at det er meir sannsynleg at Håkon Adalsteinsfostre sette opp krossen, saman med biskop Sigfrid frå Glastonbury i Sørvest-England. Det flate området nedanfor krossen egnar seg som tingplass og liknar på andre tingplassar, til dømes Thingvellir på Island. Kong Håkon skulle ha sett opp krossen for å markera kristninga av tinget. Såleis vert begge steinkrossane i Eivindvik viktige i diskusjonen om kvar Gulatinget låg.
This picture was taken at winter solstice on 22 December 1962 at 11.25am by the vicar at Gulen, requested by the historian Anders Skaasheim from Balestrand. The cross was then in the lower part of the area lit by sunshine, and was only lit for a short while. According to Skaasheim, the Gulating site was located at Eivindvik, and he thought it was a good sign that the sun shone all the year at the court site.
Plasseringa
I eit skrift frå 1626 finn ein den tidlegaste skildringa av krossane i Eivindvik. Det er ikkje noko som tyder på at den angliske krossen har vore flytta. Tvert om er det ting som tyder på at plasseringa er nøye utvald. Det er nemleg knytt ein solobservasjon til den angliske krossen. På vinterjamndøgeret, 22. desember, kjem sola akkurat høgt nok til å lyse opp heile krossen.
Krossen i dag
Av di krossen halla framover, vart han med støtte frå Gulen Kommune retta opp av Historisk Museum i 1974. I ein tilstandsrapport frå 1994 vert krossen rekna for å vere i god stand. Eit minnesmerke reist på Floli i samband med at Gulatinget vart vald til Sogn og Fjordane sin tusenårsstad, er tydeleg inspirert av krossane. Dei to krossane i Eivindvik er symbol i kommunevåpenet til Gulen kommune.
The municipal coat of arms for Gulen. The formal description (blazon) is: ".. on a blue shield two silver crosses bent outwards .." Gulen got its coat of arms in 1990.