Takskifer klar til henting. Fra skiferbruddet på Nordheim på Voss.
Takskifer klar til henting. Fra skiferbruddet på Nordheim på Voss, ca.1920. (Per Braaten)
Stone quarry in Hordaland
Hordaland has been through several "Stone Ages". The first was in the real Stone Age, with Bømlo as its centre. Hard stone as tools and weapons was the normal occupation for Bømlo folk. The next started a ways into the 1800s. Building stone and cobblestones in the street became popular in cities throughout the country. The last stone age is just about twenty years old - after a long period of dominance by asphalt and cement, natural stone has again become desirable in streets and squares, in roads and as building facades.
Kart over brudd som har levert stein til bygninger, brostein, murer og kaier i Hordaland. De fleste er ute av drift, bare på Voss og Sålesnes i Jondal er det i dag drift av større omfang. (Øystein J. Jansen/Sverre Mo)
Ryolitt fra Siggjo.(Svein Skare)
Steinøks – formet av grønnstein fra Hespriholmen. (Ann-Mari Olsen)
Norges Bank bygget med skifer fra Gravdal i Kvam og sokkel av kvartsitt fra steinbruddet på Dragefjellet.
Steinen fra Gravdal, en myk grønn skifer, er brukt i gesimser og i dørportalen i Norges bank. Detalj fra ornamenteringen. (Svein Nord)
Mariakirken, den best bevarte middelalderkirken i Bergen. Det eldste murverket er fra midtre del av 1100-tallet, bygd med kleberstein fra Lykling på Bømlo. (Helge Sunde)
I muren til søndre sideskip ses et skille mellom mørk grå kleberstein fra Lykling og lys grå kleberstein med grønnlige striper fra et annet brudd – vi kjenner ikke til hvilket. (Helge Sunde)
Ludvig Holbergs sarkofag i Sorø, Danmark i blå lillienschioldsk marmor, etter sigende fra Marmorøyen. (Arne Nilsen)
I det gamle klebersteinsbruddet innerst i Lyklingfjorden på Bømlo ser vi spor etter de karakteristiske rennene som ble hogd for å frigjøre blokker til bygningsstein. Den duvende karseengen skjuler store mengder skrotmasser – gjemt, men ikke glemt. (Svein Nord)
Redernes hus i Kong Oscars gate 62 ble oppført i 1913. Lys grå granitt fra Austevoll og stripet gneis fra Skreien i Vaksdal pryder inngangsportalen og sokkelen – nyoppusset og like fin som da bygget ble reist. (Svein Nord)
Strandkaien anlegges med råhogde steinblokker fra lokale brudd, og brosteinen er klar til legging.
Fra kleberbruddet på Lurøyna. Dagens grunneier, Jacob Lygren Døskeland, blant mosegrodde klebersteinsblokker som aldri ble fraktet til Bergen. (Svein Nord)
«Den blå steinen» – en fremmed fugl fra Brasil i det bergenske gatebildet. Den hviler på granitt fra Eidfjord og er omgitt av gneis fra Askøy. (Svein Nord)
Lekter på Vågen fullastet med stein for kaiutvidelsen på Strandsiden. Oljemaleri av Ragnar Nyberg, 1919.
Broleggingen på Nedre Vågsallmenning med et lappeteppe av stein fra ulike brudd – i varierende størrelser. Sparebanken fra 1906 har granitt fra Bømlo og gneis fra Balestrand i murverket. Stein fra Bømlo finner vi også i broleggingen. (Svein Nord)
Forfatteren inspiserer et nedlagt steinbrudd ved Gravdal i Kvam som var ukjent for fagmiljøet inntil det ble gjenoppdaget i 2002. Fra bruddet ble det levert stein til Norges Bank i Bergen i begynnelsen av 1840-årene. Kanskje er det hoggesporene etter uttak av steinblokkene til banken i bruddet?