Urtidsfjell – gneis fra vestlige deler av Stølsheimen. (Haakon Fossen)

Urtidsfjell – gneis fra vestlige deler av Stølsheimen.

Urtidsfjell – gneis fra vestlige deler av Stølsheimen. (Haakon Fossen)

The Precambrian Era and Precambrian basement rocks

Almost nothing is as solid, unchangeable and stable as the Norwegian Precambrian basement rocks. Here, there are no volcanic eruptions or violent earthquakes that can cause natural catastrophes. But, it has not always been that way! There have been periods when glowing hot lava flowed over it or when large parts of the Precambrian basement have "taken a beating", both in Precambrian times and during the Caledonian mountain-building event. We shall now examine the first part of the Precambrian basement's history - the time before the Caledonian mountain-building started.

Det finnes rikelig med observasjoner som viser at kontinentene beveger seg i forhold til hverandre. Blant annet kan en ved bruk av satellitter måle slike bevegelser, som typisk er på noen få centimeter i året, eller noen få titalls kilometer per million år. I løpet av de siste 2–3 milliarder år har jordplatene med kontinenter beveget seg lange avstander i forhold til hverandre. For eksempel har Vestlandet hengt sammen med det nordamerikanske kontinentet minst to ganger. Hver gang har områdene blitt atskilt igjen fordi platene har beveget seg fra hverandre. Vestlandet befinner seg på kanten av et stort kontinent som kalles Fennoskandia eller Baltika. Andre store kontinenter er det afrikanske, det nordamerikanske og det asiatiske.

 

Alle disse kontinentene har over geologisk tid vokst i utbredelse ved påliming eller inntrenging av nye bergarter under kollisjon med andre kontinenter. Veksten har altså skjedd langs kantene ved gjentatte fjellkjededannelser, slik at kontinentene stort sett er eldst i de sentrale delene (f.eks. i Finland) og blir stadig yngre mot randen (Vestlandet). Det er gjentatte kollisjoner med det amerikanske kontinentet som preger geologien i vårt område. Den siste kollisjonen vet vi absolutt mest om. Den gav opphav til den kaledonske fjellkjeden – hele neste artikkel er viet denne oldtidshendelsen. Før dette var det en kollisjonsepoke i urtiden for rundt 1200–900 millioner år siden som kalles den svekonorvegiske fjellkjededannelsen. I tillegg er det spor etter en fjellkjededannelse en gang for 1500–1700 millioner år tilbake. Vi vet mest om den kaledonske fjellkjeden og minst om den eldste, ettersom nye fjellkjededannelser delvis utvisker historien om fjellkjeder som har vært før.