The Precambrian Era and Precambrian basement rocks
Det finnes rikelig med observasjoner som viser at kontinentene beveger seg i forhold til hverandre. Blant annet kan en ved bruk av satellitter måle slike bevegelser, som typisk er på noen få centimeter i året, eller noen få titalls kilometer per million år. I løpet av de siste 2–3 milliarder år har jordplatene med kontinenter beveget seg lange avstander i forhold til hverandre. For eksempel har Vestlandet hengt sammen med det nordamerikanske kontinentet minst to ganger. Hver gang har områdene blitt atskilt igjen fordi platene har beveget seg fra hverandre. Vestlandet befinner seg på kanten av et stort kontinent som kalles Fennoskandia eller Baltika. Andre store kontinenter er det afrikanske, det nordamerikanske og det asiatiske.
Alle disse kontinentene har over geologisk tid vokst i utbredelse ved påliming eller inntrenging av nye bergarter under kollisjon med andre kontinenter. Veksten har altså skjedd langs kantene ved gjentatte fjellkjededannelser, slik at kontinentene stort sett er eldst i de sentrale delene (f.eks. i Finland) og blir stadig yngre mot randen (Vestlandet). Det er gjentatte kollisjoner med det amerikanske kontinentet som preger geologien i vårt område. Den siste kollisjonen vet vi absolutt mest om. Den gav opphav til den kaledonske fjellkjeden – hele neste artikkel er viet denne oldtidshendelsen. Før dette var det en kollisjonsepoke i urtiden for rundt 1200–900 millioner år siden som kalles den svekonorvegiske fjellkjededannelsen. I tillegg er det spor etter en fjellkjededannelse en gang for 1500–1700 millioner år tilbake. Vi vet mest om den kaledonske fjellkjeden og minst om den eldste, ettersom nye fjellkjededannelser delvis utvisker historien om fjellkjeder som har vært før.
Geologisk kart over Folgefonnhalvøya, utarbeidet av T.Ch.Thomassen i 1878. Kartet er et av de eldste berggrunnsgeologiske kartene fra Hordaland, og det dekker noen av de eldste bergartene i fylket. Dagens forståelse av geologien i området er nok vesentlig endret, men de tidlige kartene er likevel imponerende arbeider tatt i betraktning tidens begrensede kunnskaper og metoder.
Gabbro er et ganske vanlig innslag i Hordalands berggrunn. I gabbrobeltet i Kvinnherad, i Blådalen oppunder Folgefonna, er det i senere tid blitt funnet en helt spesiell og sjelden variant av gabbro med kuleformer, kulegabbro. Kulene ble til da en basisk steinsmelte størknet for halvannen milliard år siden. (Johan Naterstad)