Båtbyggerregionen Hardanger
Regionen Hardanger har lange tradisjoner med å bygge båter, store og små, for salg og også til eget bruk i ervervet. Nesten hver gård langs den lange Hardangerfjorden hadde kunnskapen om håndtverket. En god båtbygger var Trond Samland (1757 - 1843) fra Eide i Tørrvikbygd. Han etablerte seg i Herand der han etterhvert bygde stor skip med bl.a.flere master. Samland hadde god forretningssans og omsatte både egne og andres båter med svært stor fortjeneste.
Rederen i Egersund
Skipsreder Theophilus Bowitz i Egersund drev handel på Østersjøen og trengte nå et stor og robust skip. Samland fikk oppgaven, og bygde jakten "Emanuel" i Jondal som var på ca 12 tonn. Båten gikk nå noen år med fisk og andre varer til og fra Østersjøen. I 1806 overtok Torger Reiersen Bowitz båten. Da den i 1815 fikk problemer i storm utenfor Egersund pådro den seg store skader i baugen. Den var under reparasjon helt frem til 1820.
Skadene var såpass omfattende at det ble besluttet å bygge det noe om som blant annet førte til et større dekk akter, en mast oppå den eksisterende og to små råseil på toppmasten, forteller Hans G. Andersen i sin bok. Det er altså fortsatt en jakt men med hekk og rigg som en slupp, sier han. Skutas volum var nå ca 38 tonn, 54 fot lang og 16 for bred etter ombyggingen. Da det sto ferdig, døpte Torger Reiersen Bowitz om skipet i 1820 til "Restauration". Han så seg samtidig om etter kjøper for den ombygde jakten. Og en dukket opp.
Eierskifte
Det var to karer fra Stavangerkanten som viste interesse. De to hadde planer som skulle gjøre skuta viden kjent. Det er Lars Larson Gjeilane fra Time på Jæren og Johan Jakobsen Steine fra Steine i Suldal. Deres motivasjon for kjøpet var at de ønsket å seile over Atlanteren med flere familier og etablere seg i Nord-Amerika.
Årsaken til dette er ikke helt klart - det kan også være ulikt fra familie til familie. Det er kjent av noen av dem var kvekere og det antas at det var ønske om religiøs frihet som var noe av årsaken til emigrasjonen. Lars Larson Geilane stiftet det første norske kvekersamfunnet i Stavanger sammen med Elias Tasta og Thomas og Metta Hille i 1816. Andre ombord var haugianere. Andre kan ha hatt ønske om bedret inntekt og bedre kår for familien som primær motivasjon.
Prisen for "Restauration" var 1800 spesiedaler. Steine var største investor fordi han hadde solgt sitt eget skip for 1200 spesiedaler. Ellers var det samlet inn 600 spesiedaler fra seks av de deltakende familiene. Det var altså ikke alle av emigrantene som hadde eierandeler i skipet.
Overtakelsen av skuta skjedde i Egersund og Johan Jakobsen Steine var oppført som eier og reder på kontrakten som ble signert med Bowitz. De to, Geilane og Steine, returnerte hjem til Stavanger for å organisere reisen og ikke minst finne mannskap til å styre skuta. Valget falt på skipper Lars Olsen Helland fra Hetland i Bjerkerheim og styrmann Peder Eriksen Meland opprinnelig fra Vigrestad på Jæren. I mai 1825 ble skuta hentet i Egersund og førte til Stavanger.
Hvor mange var egentlig ombord?
I avisen Rhode-Island American and Providence gazette (Providence [R.I.]), October 14, 1825, s. 2 blir det sagt at det var 52 personer ombord i Restoration da den ankom havnen i USA. Det er nok basert på en personliste eller uttalelser fra enkeltpersoner. Det riktige taller er trolig 50. Det er kjent at søsknene Jens Tormodsen og Martha Tormodsdatter som var ombord, ble sjøsyke og gikk av før skipet forlot norskekysten, i Dusavika. Da det forlot norskekysten skal det ha vært 49 ombord og 50 ved ankomst da et barn Margareth Allen ble født under overfarten. Det er likevel noe usikkert tall fordi ikke alle passasjerer er positivt bekreftet.
Sons of Norway skriver:
"Til denne dag har det imidlertid ikke vært mulig å identifisere alle. 47 personer kan med rimelig stor sikkerhet identifiseres. Hertil kommer en kvinne hvis kun fornavn kjennes. Et ektepar som kort etter returnerte til Norge var trolig også med. Men det mangler fortsatt to personer. Den gruppen som kjennes besto av ni ektepar, nitten barn og unge i alderen 3 måneder til 18 år, to enslige kvinner, og resten enslige menn. Med utgangspunkt i bopel ved avreise kom nitten personer fra Stavanger og omegn, åtte fra Jæren og Dalane, atten fra Tysvær, to fra det øvrige Ryfylke og to fra Vest Agder. "
(https://www.sonsofnorway8021leiv.com/home/-restauration-og-sluppefolkets-reise-til-amerika)
Hvorfor emigrere?
Et sammensatt spørsmål er hvorfor denne første store emigrasjonen fant sted. Det har med ytringsfrihet, religionsfrihet og makt å gjøre ifølge prof. Nils Henrik Østrem som sier:
"Det er på det reine at dei nye og radikale styringsideane og politiske visjonane som Grunnlova sette opp, var ei utfordring for mange med makt og posisjonar. Utvandringsmotiva kan neppe haldast heilt klare av og borte frå politiske straumdrag og tilstandar tidleg på 1800-talet." (Østrem, 2007.)
Biskop Jacob Neuman i Bergen skrev det som er kjent som et hyrdebrev publisert i 1837 der han mener at et samfunn bør være organisert etter stand og at folk må holde seg til sin stilling og stand. Han er motstander av religionsfrihet, haugianere og kirkens mange nye retninger ifølge Østrem.
En slik virkelighet førte til misnøy og ønske om endring. prof. Andrews deler motivasjon for emigrasjon inn i flere kategorier av misnøye og mener at disse tidlige norske emigrantene er karakterisert ved en slags internalisert misnøye som er av karakter som bare kan løses ved handling som fører til endring ( Andrews 2007).
Overfarten
Skuta, fra en hardangerjakt til en ombygget slupp, var en liten seilskute som er regnet som en rask seiler, men likevel varte reisen i tre måneder fra 4. juli til 9. oktober 1825. Ingen omkom på overfarten, tvert i mot, det ble født et barn ombord.
Ferden gikk fra Stavanger havn over til Den engelske kanal der de skulle proviantere. De la til i småbyen Lizard Village på halvøyen Lizard i Cornwall, men måtte raskt videre fordi de hadde solgt ulovlig brennevin. Videre kom de noe ut av kurs og havnet utenfor Funchal på Madeira der de skal ha kommet over en tønne Madeiravin og drukket for mye av den. Med nød og neppe unngikk de å bli misforstått for et pestskip og bli angrepet fra land. På Madeira provianterte de og det ble siste stoppested for "Restauration" før overfarten over Atlanteren. 9 oktober, etter 98 dager til sjøs ankom de New York.
Etterspill: en diplomatisk nøtt om arrest og beslaglegging
Deres hjemmelsmann i statene, Kleng Peerson, hadde gitt noen instrukser med hensyn til skipets størrelse, mengde last og antall passasjerer, men det skulle vise seg ikke å være dekkende for amerikanske krav. I USA sa The Steerge Act av 1819 at skip på denne størrelse 60 tonn (rikelig oppmålt av tollerne selvom skipet bare var ca 40 tonn) bare kunne frakte 22 passasjerer noe som jo langt overskrider det som var om bord på "Restauration". Her var det jo nå altså 45 passasjerer og 7 mannskap ved ankomst.
Etter besiktigelse av amerikanske myndigheter, ble skipperen tatt i arrest og skipet beslaglagt den 12. okrober. Det ble gitt en bot pr passasjer, tollkrav for jernlasten, og skipet kunne jo nå ikke selges. Nå ble venner innen kvekermiljøet i byen varslet og de organiserte innsamling av penger og mat og steder å bo. Disse kontaktet også myndighetene og forklaringer ble gitt skriftlig omkring årsakene til situasjonen. Denne var signert 13. oktober. Skipper Helland ble løslatt umiddelbart og skipet frigitt mot kusjon på 600 dollar. Den juridiske siden av saken drøyde i over tre måneder til november, og havnet til sist på president John Quincy Adams sitt bord. Han ettergav bøter og omkostninger de måtte ha hatt, samt gav en unnskyldning.
Hva skjedde med sluppen Restauration?
Hva skjedde med "Restauration"? De som hadde brukt penger på kjøpet av "Restauration" hadde som mål å få dette igjen ved salg av skuta i Amerika. Prisen på 1800 spesiedaler ville på den tiden tilsvare 1500 dollar. I tillegg hadde de også med seg svensk og norsk jern ombord som skulle skaffe startkapital. I alt hadde de 3,2 tonn med stangjern. Da båten og jernet til slutt ble solgt gikk det hele for bare 400 dollar for båten og 50 dollar for jernet, noe som altså er under en tredjedel av kjøpsprisen.
I forbindelse med arresten ble det klart at det også var noen problemer blant annet knyttet til skipets rett til fortsatt å segle fordi det brøt med både amerikanske og svensk-norske regler. Manglende dokumenter gjorde at skipet ikke hadde rett til lovlig å segle under norsk flagg og være beskyttet av det. Dette gjorde at skipet ikke var å anse som sjødyktighet.
I sitt brev til Finansdepartementet i Norge skrever den svensk-norske konsul i New York Henry Gahn i november 1825 at skipets manglende dokumenter gjorde at han hadde skrevet en advarsel til en potensiell kjøper som han benevner som "ham" / "honom" om skipets begrensninger. Det er antatt at det igjen er de relativt velstående amerikanske kverkerene som står for kjøpet av Restauration og jernlasten.
Det er så langt ikke kjent hva som videre skjedde med skipet. Noen navn fra kvekermiljøet i New York kjenner vi og ett skiller seg ut som relevant for et slikt kjøp. Det er skipsreder og eier av Black Ball Line som trafikkerte New York og Liverpool, Francis Thomson. Thomsons virksomhet dekket også landagentur slik at han kunne hatt flere interesser i at denne gruppen skulle lykkes i sitt prosjket. I alle fall ser Hauge det som rimelig å anta at Thomson ville ha bidratt til formulering av brevet som etterhvert fikk satt skipper Helland og skuten fri (Hauge 1983).
Andre viktige medspillere i New York var kvekeren Joseph Fellows som var landagent for The Pulteney Estate som Cleng Person hadde kjøpt land hos, samt Lydia og Goddard Glazer som bidro med ressurser til gruppens medlemmer som mat og husly.
Det at det så langt ikke er funnet arkivmateriale som viser registrering i noe skipsregister kan tyde på at hardangerjakten "Emanuel" ombygget til sluppen "Restauration" etter salget i Amerika ikke lenger var i bruk.
Kilder
Arkivverket https://www.arkivverket.no/kom-i-gang-med-arkiv/migrasjonsaret-2025/restauration#!#block-body-1
Stavanger aftenblad: https://www.aftenbladet.no/kultur/i/Xjmqng/lokalhistoriker-historien-om-restauration-maa-skrives-om
Utvandrermuseet: https://utvandrermuseet.no/2025/restauration
Willy Slektsside: https://www.willyslekt.no/artikkel/5016.html
Nasjonalbiblioteket: https://www.nb.no/items/d414759024b519a7eadbe193aacff8b3?page=69&searchText=Restauration
NRK Rogaland: https://www.nrk.no/rogaland/amerikabaten-_restauration_-fraktet-de-forste-emigrantene-fra-stavanger-til-usa-1.12441842
J, Hart Rosdail: The Sloopers, Their Ancestry and Posterity. The Norwegian Slooper Society of Amarica, 1961.
Hans G. Andersen: Emigrantskipet Resttauration. Hegland Trykkeri AS, Flekkefjord. 1975.
Sons of Norway: https://www.sonsofnorway8021leiv.com/home/-restauration-og-sluppefolkets-reise-til-amerika
Restauration.no: https://www.restauration.no/skutens-historie/historie
Nils Olav Østrem (red): Fiksjon, fakta og forskning: seminar om den tidlige utvandringen til Amerika: seminarrapport. Universitetet i Stavanger 2007.
William G. Andrews i Østrem (red): Fiksjon, fakta og forskning : seminar om den tidlige utvandringa til Amerika : seminarrapport. Universitetet i Stavanger 2007.
Sverre Mørkhagen: Drømmen om Amerika : innvandringen fra Norge 1825-1900. Gyldendal, Oslo. 2012
Arkivverket: Transkripsjon av Gahns beretning om Restaurations tilstand november 1825: https://www.arkivverket.no/kom-i-gang-med-arkiv/migrasjonsaret-2025/restauration/_/attachment/inline/90e1f813-6f52-4ff2-9722-fe3f69e51519:cb966ce629f5263950947aff1e1a29d78b057fc1/Avskrift%20av%20004_1826%20F%20Finansdepartementet_ferdig.pdf
Alfred Hauge. Cleng Peerson : møte med vandringsmannen : biografisk skissebok. Universitetsforlaget 1983.
