Vegetasjonshistoria

I yngre dryas (ca. 12 000 år siden) gjorde isen det siste store framstøtet. Vegetasjonen i det isfrie lavlandet kan sammenlignes med den vi finner i høyfjellet i dag. Fjellplanter og pionerplanter hadde gode vekstvilkår. Landskapet var skogløst, men enkelte bjørketrær kan ha vokst på de gunstigste stedene.

(Kart: Bjørn Moe/Kjell Helge Sjøstrøm)

I tiden før menneskene begynte med jordbruk (ca. 5000 år siden), var store deler av Hordaland skogdekket. Klimaet var varmere enn i dag, og breene var borte. Skogene var rike på varmekjære løvtrær, og eikeblandingsskog dekket store deler av den beste jorda i lavlandet (rødt). Eika vokste også sammen med furu på den litt skrinnere jorda i lavlandet (grønt). De høyereliggende nivåene var furudominert, og denne skogen strakte seg langt innover fjellviddene (grønt).

(Kart: Bjørn Moe/Kjell Helge Sjøstrøm)

Hordaland i dag: Nå er det ikke lenger bare klimaet og det naturlige jordsmonnet som bestemmer vegetasjonen. Menneskene har i stor grad medvirket til å utforme vegetasjonen, like fra den ytre skjærgarden til opp på høyfjellet. I løpet av de siste par tusen årene har skogen blitt fjernet og jorda dyrket opp eller påvirket av beiting, slik at gammelt og nytt jordbruk utgjør store områder med kulturlandskap i fylket (gult og rosa). I dag er vi igjen på vei inn i et mer skogdekt landskap på grunn av gjengroing ved redusert bruk av utmarka og skogplanting.

(Kart: Bjørn Moe/Kjell Helge Sjøstrøm)

Legend