Kalandsvatnet, (Blom Norkart Mapping)

Kalandsvika Bay in the eastern part of Kalandsvatnet

Kalandsvika Bay in the eastern part of Kalandsvatnet. The birding tower can be seen at the right lower edge of the picture (parking on the other side of the road at the Bontveit intersection). (Blom Norkart Mapping)

Written by Stein Byrkjeland Bjørn Moe

Published 06.02.2024

Kalandsvika

WETLANDS WITH LOOKOUT TOWER

There is little to say about the opportunity for surveying from the bird observation tower in Kalandsvika: 155 different bird species have been sighted in the Kalands water shed. Take your binoculars and visit the tower in late spring - early summer or during the winter half of the year. If you are lucky, you might get to see a rare bird species.

Kalandsvika is the best place in Hordaland to see the Sedge Warbler. On a good evening in early June, you can hear more than 10 singing males. The Sedge Warbler's song posts are usually spirea bushes and willow thickets, as well as the special vegetation of the canary grass and great bulrush by the river mouth. These are also the places where you are likely to see the Reed Bunting. On a late evening in May and June you will in addition be able to hear many other bird sounds: the Snipe's bleating flight play, the Redshank 's noisy warning calls, the Lapwing's hot-tempered diatribe against the crows and one or another Whinchat trying to imitate all of the other birds in their song.

Some periods in winter, there are nearly 40 song swans in the bay, swans that alternate between the Os- and Kalands-water systems for their choice of gathering place. Every winter, about 20-30 Goosanders come to the waters of Lake Kalandsvatnet; there is no place in the county where you will see more. The Goldeneye and Tufted Duck are also common. One seldom sees Little Grebes or Smew, but they are just as regular winter guests.

Selsnepe var forklaringen da småguttene og småjentene i Fana ble alvorlig syke etter å ha spist noe de trodde var vanlig nepe. På 1960-tallet ble giftplanten forsøkt utryddet i Fana, til ingen nytte.

Selsnepe er en av de giftigste plantene i landet, og det står om livet for den som spiser bare en liten bit av planten. Den er også svært farlig for kyr og sauer, mens geiter og griser synes å tåle den. Med sine små hvite blomster og oppdelte blader ligner den på sløke og andre skjermplanter. I motsetning til mange andre giftplanter er den ikke spesielt vond på smak. Roten til selsnepe ligner i det ytre både på sellerirot og nepe. Men snitt gjennom roten avslører hvem en har med å gjøre: Selsneperoten er tydelig oppdelt, med flere rom. Ingen andre skjermplanter har slike kamre i roten.

Selsnepe vokser på svært fuktige steder hvor det ikke er naturlig å ferdes, verken for folk eller fe. Den står gjerne litt ute i vannet, blant andre sumpplanter på næringsrik jord. Selsnepe er heller sjelden her til lands, men i Fana finnes det ganske mye av den. Ved kanten av Kalandsvatnet, Iglavatnet og Apeltunvatnet, og ved mange små tjern i hele bydelen, er den vanlig.

Kalandsvika

See also