Garden Stokkevåg var kjend for god sauedrift. Her ligg sauekvea halvvegs under ein hammar kloss ved sjøen. Transport til og frå gjekk geiast med robåt. Berre eit steinkast unna kjem det ned ei elv, stor nok til å drive gardskverna, som kom i drift kring 1890.

The farm of Stokkevåg was known for good sheep farming. Here the sheepfold is located halfway under a cliff at the water's edge. Transport to and fro was best done by rowboat.<br />
Only a stone's throw from the sheepfold, a river comes down, big enough to power the farm mill, which was put into operation around 1890.

Datering
2000.
Fotograf
Magne Hamre.
Eigar
Magne Hamre.

Sauekvea - utegangssauen sin frisørsalong

Gråsteinsmurar attåt ein berghammar, grøne bøter ikring, nokre steinar maksla til sides på stranda så færingen kan flyte inntil: Sauekvea var ein viktig stasjon for småfe og folk på garden.

Utegangssauen lett på foten

Sauehaldet var utbreidd og rekna som nyttig næringstilskot i det mangfaldige varespekteret på småbruket hos øybuen. Solund hadde rikeleg med øyar og holmar for utegangssauen, som særleg sommarsdagen fekk vere for seg sjølv på heller avgrensa beiteområde. Verre vart det å få tak i dei når dei skulle flyttast eller hentast heim. Mange hadde spake sauer då og, men gjennomgåande var utgangssmalen temmeleg lettbeint og fartsglad. Kring på holmane var beite berre for få dyr, og dei kunne oftast rekjast langs eit bergsnag, eller, som dei med glimt i auga gjorde ved Gåsvær, fange dei med restar av laksenota.

Image
Grindemyrfloren vart bygd kring århundreskiftet 1900. Leigekarar skulle ha brukt 11 dagar på å lage den svære gråsteinsmuren. Fjøsen fekk pannetak, støypt golv og trebåsar sidan han i første omgang var tenkt for kyr ei viss årstid. Den viktigaste funksjonen vart sauekve, smaleflokkane gjennom åra var ikkje nett å kimse av. Stein- og nettinggjerde leidde flokken på rett kurs. Den vakre omgjevnaden lokka både til ungdomslagsmøte og ein svingom her sommarsdagen. Alt over grunnmur er nytt 1999, eigaren fortener ros for at form og taktekke er som på gamlebygget.

The Grindemyr shed was built around 1900. Hired men spent 11 days making the big granite foundation. The cowshed was given a tiled roof, a concrete floor, and wooden pens since it was first planned to be for cows for a certain season. Its most important function came to be as sheepfold, the sheep flocks over the years were quite large. A fence of stone and wire led the sheep in the right direction.<br />
The beautiful surroundings invited meetings of youth clubs and dancing here in the summer. Everything above the foundation was built new in 1999, the owner deserving praise for keeping the shape and the roof as in the old building.

Datering
2001.
Fotograf
Hans H. Steinsund.
Eigar
Hans H. Steinsund.

Kvia og Rekjet vanlege stadnamn

På dei større øyane var frå gammalt mura opp sauekve, eller kviar som dei sa. Desse vart vedlikehaldne og utbetra i takt med nytteverdi og interesse. Ved å mure opp steingardar som leia inn til sjølve kvea, eit såkalla rekje, sparte dei nokre ungar til møting. Låg berghammaren på ei side og sjøen på hi, var situasjonen under kontroll. Når sauene nådde kvea, var dei fleste desillusjonerte og likegyldige. Lamma derimot gav ikkje øyrens lyd før kontakten var gjenoppretta. Spenstige gjeldbeist prøvde grensene med klatring og bratte byks. Plasserte seg høgast råd. Sette på hole havet om dei augna fridommen.

På papirsekk og presenning

Storleiken på sauekvea samsvara til ei viss grad med mengda på dyr. Der fleire gardar sanka saman, måtte både innhegninga og plassen rundt vere bra romsleg. Her på bakken skulle kvinner og menn sitje på papirsekk eller presenning med sauesaksene i drift. Her måtte vere plass til ullasekkene, minst ein til kvart familiemedlem. Så skulle bjølleklavar bendslast eller skiftast ut om nødvendig. Den sauen som var ivrigast i fasteskårane, skulle i allfall misse bjølla. Vakre smålam skulle klyppast i øyra, same kor mykje borna klappa dei, gret og bad. Meir løynt føregjekk det om vêrlamma skulle opererast.

Uheldig med våt ull

Ulukka var om det begynte å regne. Å tørke ulla, var ein tidkrevjande prosess, jamvel i solskin. Heldt regnet stand, kunne ull over båtstamnar og hesjestaurar blokkere både naust og løhus i vekevis. Lukkelegare var dei som åtte svære hellerar der kvea låg innafor dråpefallet. Nokre bygde tak over steinmurane så iallfall sauene stod tørt medan dei venta på tørn. Opphaldet på sekken, med brun silkesokk fast knytt om tre av føtene, stod ikkje på så mange minuttar. Tenåringar under opplæring gjorde klokast i å velje tolmodige dyr, helst slike som byrja sleppe ulla, var godt unnagådde som dei sa.

Image
På ein naturleg rekjeplass inst i Bjørnefjorden ligg Ludvik-kvía, som ho heiter lokalt. Alt er bygt av stein, og dei slapp å bere han langt. Sidan vinden tek godt her, kom det vel med at saueulla vermde så ein slapp få naglebit under klippinga. Hamaren er godt utnytta: på den ein sida sauekve, på den andre kobbeskjul, og oppå utkiksplass etter makrell og sild.

In a natural place at the head of the Bjørnefjorden, the Ludvik sheepfold is located. It is all built in stone, and easily accessible. Since this place is weather exposed, the wool helped warm cold fingers during the shearing process. The cliff is fully utilized: on the one side the sheepfold, on the other a seal hunting cover, and on top a lookout place for mackerel and herring.

Datering
2001.
Fotograf
Hans H. Steinsund.
Eigar
Hans H. Steinsund.

Kvear dels ute av bruk

Ruinga føregjekk framfor slåtten, men sauekvea vart nytta oftare enn det. På seinsommaren laut lamma skiljast frå, nærmare jul måtte slaktesmalen takke for seg. Skulle så eit par kalvar ha vorte for skjerre og måtte fornye nærkontakten med gardsfolket, var kvea god å ty til.
Etterkvart gjekk folk over til innefødde sauer. Dei var spake og kunne lokkast som hundar. Klyppinga kom på anna årstid. Då vart mange av sauekvea ståande ubrukte. Men om ein stein rullar ned, om vier og buskas tøyer seg frå kvegolvet, ligg kanskje ein rusta bjølleklave inni muren og hjelper oss med minnet.


(Ingen kjelder oppgjevne).