Vekslinga mellom lyse, granittiske lag og mørkare gneis synleggjer faldinga. Denne vekslinga har òg vore medverkande til at faldinga opphavleg vart danna. (Haakon Fossen)

Frøland - Liarostunnelen

Langs vegen frå Frøland mot Kvamskogen kan vi sjå at fjellet er samansett av ulike lag. Desse laga er kraftig bøygde eller falda. Sjølve lagdelinga vart til i dei store fjellkjederørslene i silurtida. Store bergmassar, skyvedekke, vart frakta kilometer på kilometer mot aust i denne perioden. Etter at dei veldige rørslene tok slutt, byrja dei same bergmassane å gli vestover att. Dette skjedde for om lag 400 millionar år sidan. På attendevegen mot vest kom laga i klemme og vart krølla eller falda.

Slike faldingar finn vi mange stader i skyvedekka, men dei er spesielt iaugefallande i Bergsdalsdekka ved Frøland. At laga ikkje sprakk opp, men falda seg, fortel at fjellet framleis var varmt nok til å eltast som ein deig. «Varmt nok» i denne tydinga er temperaturar på over 300ºC.

Beste staden å sjå desse faldingane er ved den nedre munninga av Liarostunnelen og vidare langs vegen mot Frøland.

  • Fossen, H. 1993. Structural evolution of the Bergsdalen Nappes, Southwest Norway. Norges Geologiske Undersøkelse 424:23–50.
  • Fossen, H.; Dallmeyer, R. D.1998. 40Ar/39Ar muscovite dates from the nappe region of southwestern Norway: dating extensional deformation in the Scandinavian Caledonides. Tectonophysics 285:119–133.
Mer informasjon om {{ title }}
{{ field_image }}{{ field_images }}

Sjå også

Andre stader i kommunen