Flytande hotell
Dei flytande hotell, eller cruiseskip som dei vert kalla i dag, har sidan midten av 1800-talet vore viktig for turismen på Vestlandet. Før bilvegen kom var det hovudsakeleg båtar som frakta turistar langs kysten og inn i fjordane. Turismen med «dei flytande hotell» har ein tradisjon tilbake til 1860-åra. Utanlandske reiseselskap som Thomas Cook & Son var tidleg ute allereie i 1875 med å tilby organiserte reiser til Nordkapp i Noreg. Det tok om lag ti år frå Thomas Cook si fyrste organiserte tilbod om reise til Nordkapp før velståande britiske turistar vart vanlege innslag i fjordane. Slik vart Noreg og Vestlandet introdusert for «dei flytande hotella» og cruisebransjen.
Kundane blant dei utanlandske reiseselskapa ynskte å kome seg vekk frå «overfylte» europeiske land og vart då introdusert til «Noregs varierte tiltrekkingar» og «Midnattsolens land». Delar av Noreg, som Hardanger og Sognefjorden, vart ettertrakta besøksstader som eit slags «Alpene ved havet». Her var det ikkje berre dei djupe fjordane og høge fjella som tiltrekte turistane, men også dei høge fossane og isbreane.
Hotel Mundal
Hotel Mundal var eit av dei hotella som vart grunnlagde på grunn av den aukande turismen på Vestlandet mot slutten av 1800-talet. Hotellet vart grunnlagt i 1891 på bakgrunn av den aukande turismen innover Fjærlandsfjorden. Inne i Fjærland møtte ikkje turistane berre høge fjell og djupe dalar, men også isbrear. Blant turistane var det som regel to isbrear som dei besøkte: Bøyabreen og Supphellebreen. I Fjærland nådde desse breane heilt ned til dalbotnen, og berre 10 km frå dampskipskaia. Anders Aa Mundal skriv om turistane i Fjærland: «Etter samtaler med turistar frå hotellet eller frå turistskip fram gjennom åri, har det klårt kome fram kor oppglødde dei har vore både for båtreisi og breturen, i alle fall når dei hadde finvêret med seg.
Same året som Hotel Mundal vart grunnlagt kom også to nye vegar i bygda. Den eine var på fem km og gjekk frå Øygard og inn til Vårstølen i Bøyadalen, og den andre var på ein km frå Suphella og inn til Suphellebreen. Vegen vart beskrive av ei engelsk dame same året som ikkje særleg god. Uansett om vegane ikkje var særleg gode fortsette turismen i Fjærland å auke, og vegane fekk hard medfart av den store turisttrafikken om sumaren. I 1905 vart det difor foreslått av vegnemnda å leggje om vegen Mundal-Bøyum: «Umlegget av Mundal-Bøyum er sett som bygdeveg med amtstilskot, daa der er gode bygder, som tenar bra paa vegen med skjuss, og kostnaden ikkje er svært stor.» I 1923 sto nyvegen ferdig.
Turistskyss
Når dei flytande hotella kom til Mundal ankra dei som oftast opp inne i botnen nær Stølaholmen. Der vart turistane sette i land og skyssa med hest så langt dei kom. Vegane gjekk ikkje helt inn til isbreane, der var det berre gang- og kløyvevegar. For å komme heilt inn til breane måtte difor turistane gå til fots. Ifølgje eit brev frå reiseselskapet Thomas Cook & Son tok det omlag 20 minuttar å gå inn til breen: «Our feeling is that it will certainly be best to let the passengers go to the Bojum Glacier notwithstanding the fact that they have about 20 minutes walk beyond the end of the road (…).” Utover 1920-åra vart vegen inn til Bøya breen ferdig eit stykke lenger innover enn til fjellstølen. Slik at turistane kunne bli skyssa endå nærmare breen.
Det var skyssgutar og bøndar som stod for skyssen i Mundal. Desse var ein del av Fjærland Skydslag, som vart skipa 12. januar 1889. Skysslaget bestod av 28 gardbrukarar frå Hamrum til Ødejord og Suphella, og medlemskapa var knytt til garden. Det var også skysslaget som tok på seg å byggje kjerrevegane slik at turistane kunne verte skipa heilt inn til breane. Skysskarane møtte fram sjølv i Mundal med hest og stolkjerre, og stilte seg opp på rekke og rad like frå hotellet og heilt inn til bakaren. Seinare stilte dei også med fleire firehjuls skyssvogner etter at reiseselskapet Thomas Cook & son hadde lagt inn eit ynskje om dette: «(…) I am glad to learn that you are doing your utmost to provide a number of four-wheelers for next season, and I think you should continue your efforts in that direction because, of course, these vehicles are more suitable than stolkjerres.”
Stolkjerrene hadde vist seg å ikkje vere dei tryggaste i frakt av turistar oppover til breane, då det hadde vore fleire ulukker med dei. Dette er noko som vert nemnt i fleire brev til Hotel Mundal frå fleire turistar:
«De har naturligvis erholdt fullstendig rapport angående uhellet som hendte på ovennevnte kjøretur på tilbakeveien fra Bøyum, da en passasjer, Dr. G. James ved at hesten blev sky hoppet ut av stolkjerren og som følge herav fikk høire ben skadet således at han ikke kunde stå på det.»
“I regret to have to inform you that during the resent cruise of the "Orion" to the Norw. Fjords and North. Capitals July 1. to 4. the arrangements for which were made by you our party which included my wife self and Mr. & Mrs. A. J. Wilson werecinwolved in an accident near the Böyum Glacier at Mundal on Tuesday July 4. (…) Having visited the glacierewe were returning when the driver turned the vehicle too sharply with the result thet the front wheels locked and dragged and the vehicle turned over throwong us out and teh horses boltet. My Wife, Mrs. Wilsom and myselt were trough out wheels of the vehicle passed over Mrs. Wilson and myselt and Me. Wilson tried to jump clear and all suffered bruising causing us to limp about. My wife in addition to severe bruises on the legs causing great swelling and pain suffered injury to the right arm and the ships doc. ordered radiant heat treatmentto reduce swelling and ordered her to keep the arm im sling.in addition to personel injury damage was to clothes etc."
“I have no doubt that you have received a full report of the accident which was entirely due to the negligence of the youthful driver of the Stalkjerre driven to desperation and, I understand, fear of trouble when he reached his destination, through the determination of the driver of your open motor coach to forge ahead of the line of vehicles on the narrow road. I sustained a blackened left shin, stiff left knee and a wrenched right shoulder and am not much worse for the accident but my Wife who is still under the Doctor, suffering from shock and a stiff thigh and damaged elbow, was laid up more or less for the rest of the cruise requiring the attention of the Ship's medical Officer and Nurse. My Wife's suffering naturally spoilt the cruise so far as we were both concerned and it considerably marred our two Sons enjoyment of the trip.”
Klagane på stolkjerrene var ikkje noko nytt. Reiseselskapet Thomas Cook & Son hadde allereie tidleg på 1900-talet klaga på stolkjerrene:
“(…) De, som den störste enteresserede, har gjort meget lidet for at afhjelpe eller forbedre den mislige tilstande der med kjöregreierne i Fjærland. (…) mener han enda ikke at kan seet noget resultat knapt. Han gjenkalder bl.a. i erindringen om en ulykke som nær havde hændt for nogle aar siden med en dame der skulde foretage en kjöretur til bræene og paaminder om hvad De med denne leilighed lovede at foretage, for at ophjelpe og forbedre de daarlige veianlæg. Ved samme leilighed blev det ogsaa lovet, at der for fremtiden skulde blive sörget for bedre stolkjærrer.»
Utover 1920-talet var det fleire av dei flytande hotella som la seg til ute i fjorden heile dagen. Noko som førde til at det var mange turistar ombord som skulle skyssast inn til isbreane. På slike travle dagar kunne det vere fleire hundre turistar som skulle skyssast til og frå breane. For skysskarane kunne det då verte både to og tre turar opp til breen løpet av ein dag. Til dømes hadde det flytande hotellet s/s «Rembrandt» eit program med to turar opp til breane i løpet av ein dag: «1s te parti. Avreise kl. 9 med stolkjærrer til Bojumsbræen, hvor the og derpaa retur. Kl. 2 lunch i Deres Hotel. 87 deltagere. 2s te parti. Lunch i Deres Hotel 12 ½ og avreise kl. 2 med kjærer til Bræen, hvor kaffe og retur til Fjærland».
I løpet av 1920-åra hadde reiseselskapet Thomas Cook & Son mange flytande hotell innom Fjærlandsfjorden og Mundal. Eit av desse skipa var «Avon» som var innom Fjærland fleire gonger i løpet av sumaren. Dei reklamerte i sine reisebrosjyrar i 1922 for:
Det flytande hotellet «Avon» var i 1923 innom Fjærland tre gonger med over 1 500 turistar. Kvar gong skipet var innom vert det tinga over 70 hestar, for å kunne skysse alle turistane til og frå breane. Dei måtte då gjere to turar til breane kvar skipsdag.
Eit anna av dei flytande hotella frå Thomas Cook & Son som var innom Fjærland i 1923 var skipet «Ormonde»:
«This steamer is leaving with about 400 passengers and should reach Mundal on July 24th in the evening for the Bojum excursion on Wednesday July 25th during the morning. (…) we rely upon your making the best arrangements for vehicles and also the usual refreshments at the Hut. We hope you have made arrangements for the boards from the Hut to near the Glacier in case of wet weather. Please do not overlook the lavatory accommodation near the Hut as was discussed last year. Please take care that there is no furious driving and that not more than two passengers are in a stolkjerre.”
Det store behovet for skyssing av turistar til og frå breane førte til at det vart ei viktig attåtnæring for bøndene i Fjærland. Ein kunne tene bra på skyssinga, som til dømes i 1926 då det vart utbetalt til saman 40 000 kronar i skysspengar frå om lag 25 skip til deling på bøndene. I tillegg fekk også skysskarane også drikkepengar.
Bla gjennom reisebrosjyre frå 1922