Oppvekst
Dahl was an ardent patriot. Bishop Pavels from Bergen, who had much contact with Dahl, writes that Dahl wanted to have "all foreign goods that could in some way be associated with luxury forbidden at the next Storting session, or imposed with high tariffs". The dean also had strong views on how to reduce the liquor consumption, and what position agriculture should have in this country. "He even wanted to reduce the import of grain", writes the bishop, "as he believes that when the distillation of spirits once again would be prohibited, people could be encouraged to a more productive cultivation. For the same reason, he thinks that it would be right that the rich herring fisheries were reduced or even stopped altogether so that the farmers, who now have no taste for anything but the fisheries, should be forced back to their fields, which would provide them with a more secure source of income than the ocean".<br />
The picture that was believed to portray dean Dahl has been hanging in the local council hall at Eivindvik. Recently it has been discovered that the picture portrays Niels Nielsen Dahl (1806-1854), a Storting representative from the old county of Søndre Trondhjems Amt and vicar at Eid.
Dahl var fødd 14. mars 1778 på Nedre Fet, Uskedalen, i Kvinnherad. Han var den nest eldste av dei tolv borna til oberstløytnant Johan Koren Dahl (1743 - 1831) og Else Alstrup (1757 - 1838). Niels gjekk i skule hos sokneprest Niels Hertzberg, tok examen artium ved Bergen Katedralskole i 1796, og studerte teologi i København frå 1797 til 1801. Så var han medhjelpar hos Hertzberg i heimbygda. Her møtte han ein slektning av soknepresten, Hylleborg Hertzberg (1765 - 1848), som han gifte seg med i 1805.
De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum has a collection of private letters after Niels Dahl. This letter, post-marked in Bergen 17.12.1850, is from a brother living in Bergen.
Prost og jordbrukar
Frå 24. februar 1804 var Dahl kapellan i Eivindvik prestegjeld, og sokneprest frå 18. desember 1807. I 1823 vart han prost i Ytre Sogn. Dahl gjorde mykje for å betre jordbruket i prestegjeldet. Han starta med prestegarden, og ved hjelp av nye jordbruksteknikkar og byggjeskikkar utvikla han etter kvart prestegarden til eit mønsterbruk. Over ein periode på 20 år sytte han òg for jordskifte på nærmare 200 bruk i prestegjeldet. I samband med dette hjelpte han mange bønder med å få kjøpt husa sine.
Folkeopplysar
For eigne midlar utdanna Dahl lærarar, og oppretta og dreiv dei to første faste skulane i prestegjeldet. Med ei endring i skuleskatt-ordninga sytte han for at lærarane fekk ei løn dei kunne leve av. I 1829 oppretta han Gulen Folkeboksamling, mellom anna med 134 av sine eigne bøker. Konfirmantundervisninga tok han seg av sjøl. Ved eit høve hadde han alle konfirmantane og 10 lærarar heime hos seg i åtte dagar og gav dei undervisning, kost og losji.
Velferdsbyggjar
Med ei betre rekneskapsførsel og revidert legdordning, gjorde han også fattigstellet til ein mønsterskipnad. Inntektene vart henta frå lensmennene og futane sine mulkter. Dahl såg brennevinet som eitt av dei største hindra i arbeidet for å nedkjempe fattigdommen. Gjestgjevarar og andre brennevinsutsal vart mulkterte for ulovleg sal, eller skattlagde så hardt at mange av dei bukka under. Dahl tok òg imot sjuke i heimen sin, og vaksinerte nesten heile prestegjeldet to gonger mot kopper. Han fekk lært opp og tilsett den første jordmora i Ytre Sogn rundt 1827.
Ordførar og stortingsmann
Dahl vart ordførar då formannskapslova kom i 1837, og sat til 1849. Han var på Stortinget i 1814, 1824 og 1827, var omtala som den mest antisvenske av alle stortingsmennene, og var ein ivrig talar i alle debattar om Grunnlova.
Minne i Eivindvik
Prosten sitt bustadhus var kalla "Herresalen". I 2. høgda har det vore møtelokale til kommunestyret frå 1837 og til nyleg. Prestekaia med trapp opp til kyrkja, og den 1,5 m høge steinmuren rundt innmarka til prestegarden, står òg framleis. Ungdomslaget i Eivindvik arrangerer kvart år "Dahl-dagane", der dei tek opp ulike sider av Dahl sitt virke. Eit minnesmerke over Dahl av kunstnaren Elisabeth Steen skal reisast 4. august 2002, 150 år etter han døydde.
"Herresalen" to the left in the picture. The house was built in 1819 and was the residence of the dean. He admitted sick people for treatment in his house, teacher candidates and confirmation candidates to be educated, and people who were on poor relief. He paid for room and board out of his own pockets. He also adopted and brought up two gypsy children. Some who were seriously ill were sent to Bergen, whereas some teacher candidates were sent to teachers' seminars at Stord or in Kristiania (Oslo). The dean also built a model house at Fonnevika to show farmers how to build a house. It was later used for one of the two permanent schools that Dahl established. The picture above dates from 1890, the one below from 2001.
Many of Dahl's contemporaries expressed their admiration for what Dahl had accomplished at Eivindvik. Bishop Neumann writes that "the cultivated land of the vicarage with its wonderful fields is in stark contrast to the surrounding crags with its gullies filled with boulders and rocks. It is indeed a masterpiece we are witness to here, by a man who is so interested in agriculture, and with such extraordinary toil and expenses have transformed this hostile landscape." The bishop looks upon what Dahl has done as a "proof of the truth that man can defy nature, when his enterprise is endowed with perseverance." In his poem "Eivindvig", a tributary poem to Dahl, Henrik Wergeland concludes in the following way: "Bread of stone and spirit of 'Striile' (local people), Dahl forced at Eivindvigen."