Oppstart
Krabbefisket hadde ikkje noko særleg omfang i Sogn og Fjordane før 1900. Krabben vart sett på som simpel vare jamført med hummaren. Med oppstarting av hermetikkfabrikkane vart krabben etterspurd som råvare. Sigurd Løkeland leverte krabbe til hermetikkfabrikken i Sauesund. Det var ikkje alltid han fekk levert all fangsten, og tanken om å starte eigen hermetikkproduksjon vart vekt. I 1921 deltok han på eit kurs i produksjon av krabbehermetikk i Øygarden i Hordaland. Året etter starta han i det små i ei sjøbu på Laukeland. Krabben vart kokt i kar utandørs, og pakka i bua.
When Løkeland came to Herland in 1930, he rented the big sea warehouse to the left in the picture. There the production
Avsetnad på Austlandet
Etter at Løkeland hadde synt dei første produkta sine til ein grossist i Oslo, var heile neste årsproduksjon sikra avsetnad. Austlandet vart den viktigaste marknaden dei første tiåra.
Fabrikken på Herland
I 1930 flytte Løkeland til Herland på Atløy, der han sette opp hus til bustad og forretning. Fabrikkverksemda vart driven vidare i ei leigd sjøbu. Ny fabrikk stod ferdig i 1947. Etter krigen vart mesteparten seld til England.
A local fisherman is delivering a crab catch at Herland. Each fisherman has been given a certain quota of crab he can fish. In 1984, the quota was 1500 kilograms. On the quay Olav og Edvin Landøy.
Kvinner i industrien
Hermetikkindustrien vart ei ny sysselsetting for kvinnene i kystbygdene, og for dei fleste den einaste form for lønsarbeid. Slik òg på Atløy då Løkeland Hermetikkfabrikk kom i gang. I førstninga kunne det vere mellom 20 og 30 arbeidarar, dei aller fleste kvinner. Produksjonssesongen var vanlegvis frå september til november. Dei daglege arbeidsøktene svinga i takt med leveransane frå fiskarane. Den kokte krabben måtte leggjast i boks same dagen. Dermed kunne det bli lange og uregelmessige arbeidsdagar, stundom lengre enn 10 timar.
Målfrid Tviberg (left) and Reidun Landøy are putting clean crab claws in tins. This is time-consuming work which has to be done by hand. Anita Løkeland controls that the end product looks and tastes good.
Fryselagring i 1960-åra
Etter at den nye fabrikken kom i drift i 1947, kunne arbeidsstokken ligge på mellom 50 og 90 personar. I 1960-åra tok dei til å lagre krabben i fryseri. Dette førte til at produksjonssesongen vart lengd til ut i februar, og ei betre regulert arbeidstid. Men dette hadde òg til konsekvens at talet på tilsette i krabbeproduksjonen vart redusert til kring 30 personar.
Gründaren med i 54 sesongar
På 1960-talet leigde Sigurd Løkeland fabrikklokale til krabbeproduksjon i Mausundvær og i Sula i Sør-Trøndelag. Aktiviteten her vart fram til 1976 leia av sonen Konrad og kona hans, Anita Løkeland, då dei tok over fabrikkdrifta på Herland. Då hadde Sigurd Løkeland bak seg 54 sesongar med krabbeproduksjon. I 2001 tok tredje generasjon over.
Krabbehermetikken på nedtur
På slutten av 1960-åra var dei gode tidene for krabbeindustrien over. Fangstmengdene på krabbe gjekk nedover, men viktigast var det at krabbehermetikken selde stadig dårlegare, og vart etter kvart rekna som eit høgkostprodukt. Midt på 1970-talet fekk næringa statsstøtte. På 1980-talet vart salet av krabbehermetikk organisert gjennom Norcanners. Det var då, og enno i 1990-åra, berre Løkeland Hermetikkfabrikk att i Sogn og Fjordane som dreiv med produksjon av krabbehermetikk. I denne prosessen vart krabbefisket regulert frå fritt fiske til kvoteregulering.
Until 1983, Løkeland sold his products in his own tins, both in Norway and abroad. Later the sale was organized through the firm of Norcanners, and all Norwegian canned crab was sold in the same packaging. The picture shows what the boxes looked like on the English market in the 1980s.
I seinare tid har sjømat kome meir i fokus. Verksemda sitt viktigaste produkt har vore krabbe i krabbeskjell, selt som ferskvare til butikkjeder. Krabbehermetikk har den siste tida utgjort ein mindre del av produksjonen, men er på opptur. I 2001 var 16 personar sysselsette i produksjonssesongen.
Anna verksemd
Under dei rike vintersildfiska i 1950-åra vart fabrikken leigd ut til eit bergensfirma som dreiv med sildemottak. På anlegget har det og vore fiske- og laksemottak. Heile tida dreiv Løkeland kolonialbutikk, der kona Laura Løkeland var engasjert.