Kyrkjeeidesteinen. Illustrasjon: Universitetsmuseet i Bergen
Steinen og figurene
Steinen er 1,2 meter lang, 45 cm bred, men kun 6 cm tykk. Øverst er det en stor ringfigur. Nedenfor denne er det en sirkel som fortsetter i en lang linje som deler bildeflaten i to. Linjen ender i en trekant med en slags frynse nederst på steinen. På høyre side av denne linjen er det en buktende linje, under denne en ringfigur som består av fire ringer inni hverandre, deretter en dolk og nederst en kam. På steinens venstre side er det øverst tre parallelle linjer som er bøyd på toppen. Under disse er det en sigd, deretter en krokfigur og en øks. Helt nederst går det to parallelle vannrette linjer.
Unik i Skandinavia
Det er ikke uvanlig å finne avbildninger av økser og sirkler blant bergkunsten i Skandinavia, men de andre motivene på steinen er det vanskeligere å finne paralleller til. De tre parallelle linjene som er bøyd på toppen kan minne om stiliserte menneskefigurer med hodeplagg eller maske, og som er kjent fra de dekorerte gravhellene i Kivikgraven i Sverige. Den buktende linjen kan muligens tolkes som en orm. Dolken, kammen, sigden og øksen er gjenstander som var vanlige i bronsealderen. Krokfiguren kan være et redskap. Den konsentriske ringen er et vanlig motiv og tolkes ofte som et solsymbol, men kan også ha hatt mange ulike betydninger i samtiden. Den store ringen kan også være et solsymbol, eller avbildning av en såkalt solskive, en stor rund skive av bronse. Sirkelen og trekanten som er bundet til hverandre med en linje er vanskeligere å tolke – siden det er noe som minner om frynser nederst kan det hende at figuren representerer et tekstil eller et bånd.
Funnforholdene
Steinen fra Kyrkjeeide ble funnet i jorden, på et sted der det var en del bein i bakken. Vi vet det ikke sikkert, men dette kan bety at steinen var del av en grav. Den kan ha vært del av gravkammeret, eller ha stått som en bauta på toppen av graven. Beinene kan også være knyttet til kirkegården og kirken i nærheten. Det er også mulig at Kyrkjeeidesteinen ikke var del av en grav, men en annen type anlegg. Fra andre deler av Skandinavia kjenner vi til såkalte kulthus, der det er funnet blant annet bein og i et tilfelle steiner med bilder. Andre typer anlegg med kokegroper og brent stein er også kjent. Funnstedet ble ikke undersøkt av arkeologer fra museet, og vi vet derfor ikke om det fantes en grav eller andre anlegg der. Figurene på steinen er svært grunne. Det kan bety at steinen ikke har vært eksponert for vær og vind i stor grad før den havnet i jorden.
Figurene markert med rødt. Foto: Ann-Mari Olsen, Universitetsmuseet i Bergen.
Ukjent i Skandinavia, kjent i Europa
Selv om vi ikke vet hvordan steinen opprinnelig var plassert eller brukt, er den svært uvanlig, og den er unik i Skandinavia. Det var ikke vanlig å lage ristninger på løse steiner, og dermed blir slike steiner svært interessante. Sammensetningen av motiver finnes ikke noen andre steder som vi kjenner til.
Fra andre deler av Europa kjenner vi til lignende bildesteiner, med bilder av gjenstander, dyr, klesplagg, smykker og lignende. Slike steiner blir ofte knyttet til de øvre lag av samfunnet, og et ønske om å vise sin sosiale status og makt. Derfor er steinene ofte plassert på steder der de var synlige for forbipasserende. På steinen fra Kyrkjeeide har vi en dolk og en øks som trolig er gjenstander laget i bronse. Det kan tyde på at den som fikk laget bildene hadde høy status, og hadde tilgang til metall, noe ikke alle i samfunnet hadde. Steinen kan derfor representere sosial status og makt.
Vi vil nok aldri få vite hva bildene på steinen betyr, eller hvorfor akkurat disse motivene ble valgt. Det vi kan si er at steinen og bildene på den hadde en funksjon i sin samtid. Bildene kommuniserte med menneskene som så dem, og de visste antageligvis hva de betydde. Steinen ble plassert på et bestemt sted i landskapet fordi den skulle ses og den skulle kommunisere et budskap til forbipasserende, og kanskje til overnaturlige makter.
Kyrkjeeidesteinen. Foto: Olav Espevoll, Universitetsmuseet i Bergen