Foto: Adnan Icagić, Universitetsmuseet i Bergen.
Madonna og helgenskap kom inn til Bergens Museum en gang i perioden 1862-1864. Madonnaen, som er av typen Sedes Sapientiae («visdommens trone») sitter frontalt på en trone med malt arkitektonisk dekorasjon på sidene. Maria er kledd i en gyllen kjole som faller i tykke v-formede folder og er festet med et gyllent belte. Innsiden av kappen som ligger over hennes høyre kne, er malt som hermelinpels. På hennes venstre kne sitter Jesusbarnet litt på skrå med gylne klær og kappe. Han holder en bok i venstre hånd, mens høyre hånd, som nå er tapt, trolig var hevet til velsignelse. Jesus høyre fot berører Marias høyre kne.
Foto: Adnan Icagić, Universitetsmuseet i Bergen.
Martin Blindheim identifiserte Madonnaen fra Kyrkjebø som en norsk etterligning av prototypen til Madonnaen fra Hove, men nyere analyser tyder på et mulig opphav i Nord-Frankrike. På 1960-tallet ble det funnet pergamentfragmenter med skrift i figurens uthulede bakside. I følge Åslaug Ommundsen og Michael Gullick ser skriften ut til å komme fra en nordfransk skrivestue. Fragmentene, trolig fra en kassert liturgisk bok, var blitt gjenbrukt til å fylle hull som hadde oppstått i figuren under utskjæringen før polykromien ble anbrakt. Stilistisk utviser figuren likheter med både nordfranske og norske madonnaer fra perioden, hvilket illustrerer den internasjonale utbredelsen til denne madonnatypen.
Foto: Adnan Icagić, Universitetsmuseet i Bergen.
Helgenskapet for figuren er også bevart. Et helgenskap er et skap som inneholder en skulptur og kan lukkes ved hjelp av bevegelige fløyer. Fløydørene kan være utsmykket med malerier eller relieffer, som ga skulpturen en fortellende kontekst når fløyene sto åpne. Helgenskapet var dessuten en måte å hedre helgener på, og altså et tegn på ære. Skapene, som sto på alteret i kirken, var en veletablert gjenstandstype i middelalderen. Men på grunn av gjenstandens sårbarhet og også en endring av kirkeinteriøret i løpet av flere hundreår, ble relativt få eksemplarer bevart. En konsentrasjon av bevarte helgenskap finnes i Skandinavia, særlig i Sverige og Norge, men også i Midt-Italia og Nord-Spania.
Jernhengsler på hver side av bakveggen minner på fløydørene, som er nå tapt. Sidene på den høye kisteformede basen er dekorert med malte vindusmotiver og utstyrt med smale lister som støtte for fløyene i lukket stilling. Oppå basen er det et femkantet podium som fungerte som sokkel for en figur. Bakveggen er malt med et mønster av ruter dannet av hvite linjer på en grønn bakgrunn, som er fylt med røde firebladete figurer kalt «firpass» under en hvit bue. Den røde overflaten over buen fortsetter på baldakintaket, som det nå bare er bevart et fragment av. Det viser kanten av en sirkel med sol og måne mot grønn bakgrunn, som har dannet en himmel over jomfru Maria og barnet. Bredden i åpen tilstand kan rekonstrueres til ca. 236 cm, noe som gjør helgenskapet fra Kyrkjebø til et av de største i sitt slag i Norge.
Det ble sekundært registrert i 1902 at dette helgenskapet kom fra Giske på Sunnmøre. Fra da av ble det utstilt sammen med en jomfru Maria med barn-figur fra den kirken. Men proporsjonene virker for små til at disse virkelig hørte sammen. I stedet tyder mye på at helgenskapet opprinnelig kommer fra Kyrkjebø i Sogn. I 1862 nevner Nicolay Nicolaysen en baldakin, et dekke over uten vegger, som da var overført til museet sammen med Jomfru Maria med barn fra Kyrkjebø. Nye undersøkelser har også bekreftet at det er sammenfall i malt dekorasjon og materiellutførelse mellom baldakinen og Kyrkjebø-madonnaen. Malte svarte sirkler omgitt av små prikker kan sees både på podiet og på Marias trone. Dessuten samsvarer femkantformen på podiet med bunnen av figuren, noe som bekrefter at madonnaen og helgenskapet opprinnelig har hørt sammen.
Detaljer:
Madonna
Nord-Frankrike (?), 1240-1260, fra Kyrkjebø i Sogn, på museet før 1862
Eik, polykromi, H 101 x B 36 x D 21 cm, inv. nr. MA 292
Helgenskap
Norge eller Nord-Frankrike, ca. 1250, fra Kyrkjebø i Sogn, på museet før 1864
Eik, polykromert, H 166 x B 68,5 x D 50 cm, inv. nr. MA 334b