Mågeskatten funnet i 1909. Foto: Universitetsmuseet i Bergen. Foto: Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen.
Museet fikk melding om et funn av mynter på gården Måge i Sørfjorden i Hardanger i april 1909. De to guttene hadde lekt ved en stor steinblokk da de fant dem og en gryte av kleber med bunnen opp. Myntene lå spredt omkring . Det var i alt 260 sølvmynter, tre armringer av sølv og to biter av bronse. Klebersteinsgryten og myntene viste seg å være fra vikingtid.
Bilde fra 1909 av røysa og steinblokken der Mågeskatter ble funnet. Foto: Bergens Museums Årbok 1912.
Røysen
Røysen er en steinrøys, uregelmessig, relativt stor og oval i formen, 10-12 meter lang og 5 meter bred. Den ligger på Leitane (Niggjer) og er anslått å ha vært omkring 2 meter høy. Røysen er ganske sikkert laget av mennesker og det er også sannsynlig at dette er en gravrøys. Røysen er bygget omkring en stor jordfast steinblokk. Tett inntil den sørøstre side av steinblokken lå myntene løst i jorden mellom steinene på ca 10 cm dyp spredt utover et område på ca 60 cm.
Hva gjorde funnet der?
Hvorfor lå myntene nedgravet ved en stein i en steinrøys? Slike funn tolker vi som bevisste nedleggelser med hensikt å skjule, men også med intensjon om å kunne hente det frem igjen. Det er et depot der verdier legges trygt borte fra hus og personer, men et sted man har oversikt eller kontroll over.
Mynt slått under Olav Kyrre, 1066-1093. Foto: Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen.
Konger og myntslaging
Av myntene var det 4 tyske og 8 franske penninger, mens resten var norske. Noen av myntene var slått under kongene Magnus den gode (1035-1047) og Harald Hardråde (1046-1066), men de fleste var fra tiden under brødrene Magnus (1066-1069) og Olav Kyrre (1066-1093). Myntene viser at hele skatten må ha vært gjemt bort en gang etter år 1080.
Mågegårdene langs Sørfjorden i Ullensvang. Foto: marcus.uib.no, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Kleberbrudd med spor at uttak av klebergryter i kleberbruddet Raudesteinane. Foto: marcus.uib.no, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Kleber i Sørfjorden
Det har vært kleberdrift i Sørfjorden siden eldre jernalder, og det er kjent fire kleberbrudd på beitemarken på Måge. Det går en kleberåre på tvers av fjorden der det flere steder er funnet rester etter uttak av gryter. Hovedfasen for uttak av kleberstein ser ut til å ha vært i vikingtid og middelalder. Dette stemmer også bra med dateringen på klebergryten fra Mågeskatten. Men det er så langt ikke gjort geologiske undersøkelser av krukken.
Kilder:
Måge gards og ættesoge. Knut L. Måge. 1948. Nasjonalbiblioteket >